Det blåser på toppene, særlig om vinteren. I dalene som ligger i le for vindretningen, kommer det fønvind. Dersom forholdene ligger til rette for det, kan levinden få uventede og sterke kast. FOTO: ENDRE LØVAAS/NTB SCANPIX

Vinterens vinder

KLIMA: Vinteren er her, og med den kommer stormene. Hvorfor blåser det mest på den kalde tida av året?

Sommerstormer forekommer ikke ofte her til lands, mens «vinterstormer» er blitt et begrep. Over halvparten av de mange ekstremværene Meteorologisk institutt har registrert siden 1994, er vinterlige stormer og orkaner. Blant disse er Dagmar. Hun forårsaket store ødeleggelser mange steder i landet i romjulen for to år siden.

 

Navnløs versting

Det verste uværet i Norge fant sted noen år før vi begynte å navngi ekstremvær, opplyser Stein Kristiansen ved Meteorologisk institutt.

- Nyttårsorkanen 1. januar 1992 er sannsynligvis Norges kraftigste orkan i vår tid, og så sjelden her hos at det går 200 år mellom hver gang vi opplever noe sånt. Vindmålerne vi hadde i 1992 kunne ikke måle så sterk vind som dagens målere. Men ved å bruke observerte verdier og beregninger kom man fram til at det var vindhastigheter på 46 meter per sekund og vindkast på 62 meter per sekund, forteller han.

Da Dagmar traff Norge 25. og 26. desember 2011, var den som helhet noe svakere enn nyttårsorkanen i 1992. På værstasjonen Juvvasshøe, som ligger nesten 1900 meter over havet ved Lom i Oppland, ble det imidlertid målt middelvind på 44 meter per sekund og vindkast på 64,7 meter per sekund.

- Dette vindkastet benyttes i dag som norgesrekord, forteller Kristiansen.

 

Vindens årsaker

Vind er ikke bare et flyktig og til tider farefullt fenomen, det er også resultat av flere naturkrefter som samarbeider på fascinerende vis. Kort sagt er vind luft i bevegelse. Samspillet mellom varm og kald luft er essensielt, mens tyngdekraften, solen, jordrotasjonen og jetstrømmene (høyt oppe i atmosfæren) har sentrale roller. Det samme har hav- og bakketemperaturen, men også jordens helning.

Månen sørger for at jordens helning holder seg stabil på rundt 23,5 grader. Om vinteren heller den nordlige halvkulen vekk fra solen. Det er det som gjør at de aller nordligste områdene får mørketid - og at det blir kulde og snø i Norge.

- Vinterstid blir det derfor enda større temperaturforskjeller mellom de varme luftmassene fra tropene og de kalde fra Arktis. Der de varme og kalde havstrømmene møtes ute i Atlanterhavet, bygger det seg opp store, vinddannende værsystemer. For Norges del innebærer dette at det kommer mye og ofte sterk vind om vinteren, men også om høsten og våren, sier Knut Harstveit, som er seniorrådgiver ved Kjeller Vindteknikk og en av Norges fremste eksperter på vind.

 

Ødeleggende tyfon

Norges vindrekord kan riktignok ikke måle seg mot amerikanske orkaner som Katrina (august 2005) og Wilma (oktober 2005). Her var farten på vinden oppe i rundt 80 meter per sekund.

Tyfonen Haiyan (tyfon = orkan i stillehavsområdet) som nylig rammet Filippinene hardt, er uoffisielt verdens kraftigste orkan som har truffet land. Haiyan hadde vindstyrker på 315 kilometer i timen og vindkast på 380 kilometer i timen (over 100 meter per sekund) da den slo inn over øystaten 7. november. Den er dessuten blant de tyfonene som har vært mest ødeleggende og krevd flest menneskeliv.

Slike tropiske orkaner kan bli enorme værsystemer på hundrevis av kilometer i diameter. De fører med seg kraftig regn, samt flodbølger langs kysten, opplyser Knut Harstveit. (NTB Tema)

Høytrykk og lavtrykk

Det er trykkforskjellene mellom to luftmasser som skaper vind. Kald luft fører eksempelvis til høytrykk ved bakken, fordi tyngdekraften trekker den kalde luften nedover. Varm luft kan komme av at solen varmer opp jordskorpen, og det gir lavtrykk ved bakkenivå fordi den varme luften stiger oppover. Trykkforskjellene må utjevnes. Det skjer ved at luftmasser sirkulerer fra områder med høyt trykk til områder med lavt trykk. I denne bevegelsen skapes det energi, det vil si vindkraft, som kan utnyttes av vindmøller.