Vinlandet Norge?

Både i Danmark og Sverige begynner vinproduksjonen å ta seg opp. Også i Norge har man stadig mer vellykket produksjon av vindruer, og drueprodusent Arild Syversen i Asker har tro på framtida.

– Jeg tror det kan være gode muligheter for at Norge kan bli et vinland. I Sverige og spesielt Danmark er man godt i gang. Man ser produksjonen beveger seg nordover. England er blitt et viktigere vinproduserende land, fastslår han.

Britiske bobler

Mat- og vinekspert Andreas Viestad sier man ser konsekvensene av klimaendringene på vinproduksjonen allerede. Mens mange søreuropeiske vinbønder strever med høye temperaturer, gleder altså engelskmenn seg over stadig mer vellykket vinproduksjon.

– På restauranten vår St. Lars kunne vi for første gang servere en engelsk musserende vin, en type champagne, som var overraskende god. Vi kunne ikke tro at den var engelsk, forteller han.

– Dette er nok et av de første eksemplene på klimaendringenes effekt på vinproduksjonen. Det dukker opp gode viner i nye områder, mens vinbønder i mange av de mer kjente vinområdene i Sør-Europa nå kan slite med å finne balansen i vinen, sier Viestad.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

For alkoholsterk

Vinfaglig ekspert og kommunikasjonsdirektør Halvor Bing Lorentzen i Vinmonopolet bekrefter at en del områder nå sliter med å finne balansen mellom syre og alkohol i sine viner.

– Vinen blir for alkoholsterk og for lite frisk, sier han.

– Druene modnes ikke bare for fort, balansen blir feil. Det har man blant annet sett i vindistrikter som Alsace og Burgund i Frankrike, sier Lorentzen.

Samtidig ser man at nye områder for drueproduksjon dukker opp.

– Vi ser at det etablerer seg vinområder i både Danmark og Sverige. Fortsatt er det ikke så mange som produserer i store kommersielle mengder, men i Danmark begynner det faktisk å ta seg opp.

Jo lenger sør man kommer, jo større blir problemene med klimaendringer og mer varme. Mens de nordligste vinprodusentene ser at forholdene bedres, sier Lorentzen.

Ingen dommedag

Viestad tror ikke at vinbøndene i Sør-Europa står foran et dommedagsscenario.

– Klimaendringene, som jo er dramatiske i seg selv, vil gi både negative og positive konsekvenser for vinbønder. Men om man i et ekstremt scenario ikke lenger kan dyrke vin i et område for eksempel i Sør-Europa, vil nok ikke tapet bli kompensert av at det blir mulig å dyrke ok vin i Sør-Danmark, understreker Viestad.

Lorentzen mener at det kanskje er på tide å revurdere lovverket som regulerer hvilke druer man kan bruke i de ulike vinområdene.

Han peker på at man har hatt vinproduksjon i Norge noen år allerede, og at utviklingen peker mot at det kan bli enklere å produsere vin også her hjemme.

Lettere å dyrke

Det tror også druedyrker Syversen, som siden 1990-tallet har eksperimentert med ulike drueslag i Asker.

– Hvitvinsdruen Solaris, som har svært gode vinegenskaper, modnes nå godt her i Asker. I Tyskland modnes den nå for tidlig, sier Syversen.

– Det vi ser av prognosene for klimautviklingen i Norge, er at vi kan få langt bedre druesorter som kan passe enkelte norske områder, sier Syversen. Han forteller at det er mye lettere å dyrke fram druer nå enn for 20–30 år siden.

– Hovedutfordringen kan bli at været kan bli for ustabilt, legger han til. (NTB)