– Vingler vekk fra forsvarsforlik

– Arbeiderpartiet skaper uro på Rygge, uro i Bardufoss, og de vingler i forhold til det fra forliket vi inngikk i november, sier statssekretær i forsvarsdepartementet, Øystein Bø (H).

Knappe to måneder etter at Ap var med å sikre flertall for regjeringens langtidsplan for Forsvaret, går Ap i sitt partiprogram inn for å beholde hærens helikoptre på Bardufoss. Det får kraftig respons:

– Ap taler med to tunger og forsøker å være på alle sider av debatten samtidig. De må begynne å stå for det de sier, ellers har det ingen betydning, sier Venstres nestleder Ola Elvestuen.

Les også: Ap-lederen kom med forsikring til Rygge

Helikopter

Regjeringen foreslo opprinnelig å flytte Bell 412-helikopterene (skvadron 339–se fakta) fra Bardufoss til Rygge. I Stortinget stemte Ap for denne flyttingen, men i forsvarsforliket var også Ap og regjeringen enige om å bevare dagens situasjon, med ni helikopter på Rygge og ni på Bardufoss, inntil landmaktsutredningen, som blant annet avgjøre Hærens helikopterbehov, er klar til høsten.

Nå har imidlertid Ap allerede konkludert i utkastet til partiprogram.

– Vi sier nå klart fra at vi mener at hæren skal ha helikopterstøtte. Vi vil finne en helikopterløsning både for spesialstyrkene og for hæren. Det var en svakhet ved langtidsplanen at landmakten ble skjøvet ut i en ny studie. Ap har hele veien ment at det er galt å starte landmaktstudien ved å frata hæren helikopter, forklarer Aps Anniken Huitfeldt, som leder Stortingets forsvar- og utenrikskomité.

Ifølge et innlegg på nordnorskdebatt.no vil Ap at Hæren skal ha sine egne, enten Bell-helikoptre eller nye hærhelikoptre, i tillegg til Kystvaktens NH90-helikoptre, samlet i en egen skvadron, enten 339 eller en ny skvadron, på Bardufoss.

– Hvor skal dere finne penger til dette?

– Dette handler primært om mannskap og støttepersonell. Landmaktstudien vurderer ulike modeller for hærhelikoptre. Vi viser tydelig hva vi mener og går til valg på, sier Huitfeldt.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Vingling

Statssekretær Bø mener et viktig premiss for landmaktsstudien, var at det var forsvarssjefen og fagfolk som skulle vurdere løsninger uten politiske føringer, slik Ap kommer med nå, forklarer han.

– Ap vingler fra forliket når de sier at de nå garanterer helikopterstøtte for hæren på Bardu, sier Bø.

– Høyre vil ikke komme med noen valgløfter om helikopterbaser?

– Vi er opptatt av å ikke forhåndskonkludere før vi landmaktsstudien er gjennomført, sier han.

Les også: – Det virker som om hæren er brukt som salderingsost

Avviser vingling

Huitfeldt avviser at Ap vingler vekk fra forliket:

– Jeg har sagt det samme siden vi presenterte forsvarsforliket. Vi har hele veien ment at hæren trenger helikopterstøtte på Bardufoss. Samtidig står vi fast ved at spesialstyrkene på Rena skal få økt helikopterkapasitet basert på Rygge.

– Ap burde ha avklart dette før langtidsplanen ble vedtatt, sier Senterpartiets Liv Signe Navarsete.

Sp var ikke en del av forsvarsforliket, og har hele veien kjempet for helikopterbasen. «Det lukter mer valg enn det lukter handling», sier Sps stortingskandidat fra Troms, Sandra Borch.

– Sandra har trolig et poeng, men om Ap gjør dette vedtaket vil det være lettere for Sp å få gjennomslag for vårt program om vi kommer i regjering sammen etter valget, sier Navarsete.

Sp på Stortinget vil nå komme med et såkalt DOK 8-forslag om å sikre at 339-skvadronen blir værende på Bardufoss.

– Om Ap mener alvor, bør de være med oss når vi fremmer forslaget. Det finnes vel knapt noen hær i andre land uten helikopterstøtte, så det burde være en enkel sak.

Les også: Slik blir det nye forsvaret til 165 milliarder

2-prosenten

I den vedtattet langtidsplanen er man enige om å styrke Forsvaret med 165 milliarder kroner over de neste 20 årene. Om dette innfris, vil likevel Norge være langt unna NATO-målet om 2 prosent av BNP til forsvar.

Også dette blir det stilt spørsmål ved:

– Det henger ikke sammen med at Ap sikret regjeringen flertall for langtidsplanen. Der er veksten 165 milliarder kroner akkumulert i hele perioden. Vi når ikke 2-prosentmålet i 2024 med det. Siden også regjeringspartiene har vedtak om at man skal ha 2 prosent av BNP til forsvar, er det litt pussig at Ap kommer med dette nå istedenfor å støtte oss i LTP-forhandlingene, sier Navarsete.

Huitfeldt mener Aps løfte om å innfri NATO-målet, ikke kommer i konflikt med den bevilgningen Ap har forpliktet seg til i LTP.

– Vi står på langtidsplanen, hvor det er vedtatt at vi skal øke forsvarsbudsjettet med åtte milliarder innen 2020. Målsettingen fra NATO-toppmøtet har et lengre perspektiv og skal nås innen 2024.

– Så økningen i budsjettene for å nå 2-prosentmålet skal skje mellom 2020-2024?

– Videre opptrapping skjer etter langtidsplanen. Vi har forpliktet oss i programmet til å følge langtidsplanen, sier Huitfeldt.

Debatt: Arbeiderpartiets helikopterspagat