Innenriks

Vind eller forsvinn?

– Norge må bli en vinnernasjon på vindkraft, mener klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H). Andre bare blåser av denne ambisjonen.

Bilde 1 av 3

Tirsdag ble det kjent at Statkraft, TrønderEnergi og Nordic Wind Power DA, som er et europeisk investorkonsortium, skal bygge Europas største landbaserte vindkraftanlegg i Trøndelag.

Det mener klima- og miljøministeren er godt nytt, selv om blant annet Naturvernforbundet raser over naturinngrepene anlegget med 278 vindmøller vil medføre.

– Vi må balansere hensynet til klimaet mot andre hensyn, som naturinteressene. Det har vi gjort, og i denne saken er ren energi viktigere. Vi har mye fossil energi som skal erstattes, sier Helgesen.

– Konkurransefortrinn

– I dag har vi et overskudd på ren energi, men vi må tenke langsiktig, blant annet fordi vi vil ha flere elbiler på veiene og ønsker å tiltrekke oss datasentre, fortsetter Helgesen.

Datasentrene han sikter til, vil kreve store mengder energi.

Samtidig ser statsråden ut over landegrensene.

– Vi ser allerede at britene faser ut kull, og de vil trenge annen energi. Vi har store muligheter til å produsere mer ren energi til oss selv, men også til Europa. Ren energi kan bli et konkurransefortrinn for Norge, påpeker Helgesen.

– Det tilsier vel at du er positiv til flere vindparkanlegg?

– Ja, det er jeg, men det må foretas avveininger med hensyn til både naturmangfold, klima og lønnsomhet.

– Føler du deg trygg på at vindkraftanlegget i Trøndelag blir lønnsomt?

– Det er ikke jeg som bør gjøre de vurderingene, men de som nå investerer i Trøndelag har vært gjennom en runde om dette før. Nå har de kommet til at anlegget blir lønnsomt, og det er en god ting.

– Håpløs økonomi

Anders Skonhoft, som er professor i samfunnsøkonomi ved NTNU, har i motsetning til Helgesen, liten tro på fornuften ved å satse mer på vindkraft i Norge.

– Alle vindkraftprosjekter i Norge har en håpløs bedriftsøkonomi uten subsidier. Samfunnsøkonomien er enda mer håpløs fordi miljøødeleggelsene ikke tas med, sier Skonhoft.

Subsidiene han viser til er ordningen med grønne sertifikater, som trådte i kraft i 2012.

– Dette er en subsidieordning for vind- og vannkraft som betales av forbrukerne via strømregningen, forklarer Skonhoft.

Dagens Næringsliv skrev i går at strømkundene må betale over en halv milliard kroner i året til utbyggerne av vindparkanlegget i Trøndelag, gjennom ordningen med grønne sertifikater.

– Ville det blitt noe av prosjektet uten grønne sertifikater?

– Ingen vindkraft uten disse subsidiene, svarer Skonhoft.

– Kan prosjektet bli et underskuddsforetak på grunn av fallende kraftpriser?

– Selv ved subsidiene er økonomien i vindkraft meget svak. Dette er grunnen til at lite vindkraft er bygget ut i Norge.

– Kan prosjektet bidra til mindre bruk av fossil energi i Norge?

– Nei, men det vil bidra til lavere strømpriser, som igjen vil bety at bruken av fornybar energi vil øke.

– Kan eksport av denne kraften bidra til redusert bruk av fossil energi og dermed kutt i klimagassutslippene i utlandet?

– Noe vil sikkert bli eksportert, men dette har ingen effekt på utslippene av klimagasser. Grunnen til det er at energisektoren er underlagt EUs kvotesystem. Utslippet av klimagasser reduseres kun hvis tillatt mengde kvoter reduseres.

– Hvilke konsekvenser mener du de 278 nye vindmøllene vil få for naturen i området?

– Det blir store miljøødeleggelser. Dette er kostnader som ikke belastes utbygger, men som skal være med i en samfunnsøkonomisk kalkyle.

Ulønnsomt ble lønnsomt

Vedtaket om å bygge anlegget med til samen seks vindparker i Trøndelag, skjer mindre enn ni måneder etter at Statkraft skinla et lignende prosjekt i området «grunnet manglende lønnsomhet». Når Statkraft nå har snudd, er det fordi «kraftproduksjonen har økt mens kostnaden har gått ned». Det har skjedd ved at en større andel av prosjektet er blitt plassert nord for Trondheimsfjorden. «der vindressursen er større og gir forbedret lønnsomhet», heter det i en pressemelding fra Statkraft.

Mer fra Dagsavisen