Innenriks

Vilt og grisete

Villsvinet er både ønsket og uønsket i Norge. Vi vil gjerne ale det opp og spise det, men vi vil ikke at det skal rote rundt i skogene våre.

Det gryntes bestemt i bakken hos Rolf Flekkerud. Sjefsrånen har fått smaken på kraftfôret og er ikke lysten på å dele sin oppsnuste porsjon med noen av de andre villsvinene i innhegningen. Purkene og villsvinungene lar rånen være i fred, lister seg rundt ham og finner andre pellets med kraftfôr innimellom høyet.

Virker brutale

- Dette er som godteri for dem. De får ikke kraftfôr hver dag, men når de får det, kan de bli litt høylytte og virke litt brutale. Egentlig er de medgjørlige, godlynte og nysgjerrige, men sky. Og de er langt fra så skremmende som omdømmet tilsier. Disse er riktignok født og alet opp på gård. Tamme villsvin, med andre ord. Det er naturligvis noe annet å møte på villsvin i skogen, sier Flekkerud og klør den store rånen på ryggen.

Med stort og smått har han 42 utegående villsvin på gården i Hallingby på Ringerike, noen kilometer nord for Hønefoss. I løpet av de neste ukene skal bestanden bortimot halveres. Slakteriet er neste stopp, og dyrene skal blant annet bli til juleribbe. Sånn sett er ikke villsvinoppdrett annerledes enn svineavl generelt.

Ville etter bananer

Ifølge Rolf Flekkerud er det ellers minst én viktig forskjell på villsvin og gris: Han mener det ikke er noen tvil om at det er bedre smak på kjøttet fra villsvinene.

- De spiser ikke bare kraftfôr for å bli størst raskest mulig. Her får dyrene poteter, høy, grønnsaker, brød og frukt. Villsvinene er forresten helt ville etter bananer, og de er blitt eksperter på å skrelle dem med nesen. Dessuten går de jo ute året rundt, sommer som vinter, mens de fleste griser står inne på bås hele året. Jeg er sikker på at det at de får beveget på seg, gjør at det blir en annen og bedre smak på kjøttet. Det blir vel omtrent som med utegris, bare at det er mer viltsmak av villsvinkjøttet, fastslår 51-åringen, som fikk sine første villsvin for to år siden.

Vil ikke ha ville villsvin

I Sverige er villsvin mye mer utbredt enn i Norge. I tillegg til at det er mange flere villsvinoppdrettere, vandrer det trolig nærmere 100.000 villsvin fritt rundt i de svenske skogene. Siden 1990-tallet har noen av dem tatt turen over til Norge. I dag har en norsk bestand etablert seg i grenseområdene i Østfold, Akershus og Hedmark. Men ville villsvin er ikke ønsket i Norge. De er svartelistet av Artsdatabanken, som har kommet fram til at arten ødelegger mer enn den er til gagn for norsk natur.

Derfor er det også strenge krav til villsvinoppdrett, for å sørge for at de ikke rømmer. Hos Flekkerud er det to meter høye gjerder, men det er strømgjerdet nede ved bakken villsvinene har størst respekt for.

- Villsvin er dyktige til å grave og rote i bakken, og strømgjerdet hindrer dem i å lage seg ganger under gjerdet. Men jeg tviler på at de har så lyst til å stikke av. De er jo sikret jevnt tilfang av mat her inne, poengterer Rolf Flekkerud. (NTB Tema)

Mer fra Dagsavisen