Vil tillate søndagsarbeid

– Velkommen til nok en luke som skal åpnes i Erikssons julekalender for et bedre arbeidsliv, siste åpning før jul, sa arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) da han presenterte forslagene i regjeringskvartalet fredag.

Forrige fredag inneholdt luken regelendringer for midlertidige ansettelser og aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere.

Fjerner kollektiv søksmålsrett

Blant nyhetene er at regjeringen vil fjerne fagforeningenes rett til å reise sak mot arbeidsgivere ved mistanke om ulovlig innleid arbeidskraft, som den rødgrønne regjeringen innførte i fjor.

NHO var blant kritikerne da den rødgrønne regjeringen innførte retten. Høyre varslet at det ville bli omgjort ved første anledning.

– Det bør ikke komme som noen overraskelse at vi gjør dette, sier Eriksson.

Regjeringen vil også kvitte seg med den såkalte vetoretten, som i dag lar fagforeningene overprøve særskilte turnuser som er avtalt lokalt.

Mer overtid

I «kalenderluken» hadde også Eriksson satt av plass til endringer i overtidsbestemmelsene. Regjeringen vil øke tillatt overtid fra ti til tolv timer i uka og fra 25 til 30 timer per måned. Han sier den totale arbeidstiden er uendret, og at kun ansatte som ønsker det, skal jobbe mer overtid.

– De ytre grensene for overtid vil være de samme. Vi beholder vernet i arbeidsmiljøloven. Det bør være mulig å jobbe mer i enkelte perioder, og mindre i andre, sier Eriksson.

Samtidig går regjeringen inn for å tillate søndagsarbeid, som i dag er forbudt uten særskilte grunner.

– Det vil fortsatt være slik at arbeidets art skal bestemme om det er grunn til å jobbe på søndager, sier Eriksson.

Hardere straffer

Eriksson sier videre at arbeidsmiljøloven skal endres slik at alvorlige brudd på arbeidsmiljøloven kan straffes med inntil tre års fengsel.

Medvirkning til brudd på arbeidsmiljøloven – som i dag straffes med bøter – skal kunne straffes med inntil ett års fengsel og tre års fengsel for medvirkning til alvorlige brudd. (NTB)

Virke mener Eriksson (Frp) ikke går langt nok

Hovedorganisasjonen Virke mener regelendringene arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) la fram fredag, er «utvannede» og ikke i tråd med bedriftenes forventninger.

– Det Eriksson har presentert om arbeidstid i dag, er ikke det vi hadde sett for oss. Vi ønsket et regelverk som er relevant og enkelt for den typiske norske virksomheten, sier Virke-direktør Vibeke Hammer Madsen.

Hun mener arbeidsmiljøloven må ta hensyn til at så mange som en av tre jobber utenom normalarbeidsdagen, og at de fleste virksomhetene i Norge har under ti ansatte.

– Det virker som om arbeidsministeren har blitt påvirket av skrekkeksempler som fagforeningene har funnet på. De opprinnelige forslagene har blitt endret og en rekke kompliserte forbehold og begrensninger er tatt inn, sier Madsen. (NTB)

LO: – Et tøffere arbeidsliv

Norges største lønnstakerorganisasjon, LO, ser ikke med blide øyne på regjeringens foreslåtte endringer i arbeidsmiljøloven.

– Mer uønsket overtid, lengre pålagte arbeidsdager og mer påtvungent søndagsarbeid for den enkelte arbeidstaker vil bli resultatet av forslaget regjeringen nå legger fram, sier LOs nestleder Hans-Christian Gabrielsen.

LO er bekymret for virkningen av regjeringens forslag for den enkelte arbeidstaker og mener arbeidsgiverne vil få større adgang til å pålegge arbeid på tider som til nå har vært fritid og familietid.

– Arbeidsmiljøloven inneholder i dag gode og fleksible løsninger for tilpasninger av arbeidstiden. I stedet for å utnytte dette, endrer regjeringen loven i en retning som gir et tøffere arbeidsliv for den enkelte arbeidstaker, sier Gabrielsen.

LO mener at fagbevegelsens muligheter til å motvirke sosial dumping, og sikre likebehandling ved innleie, vingeklippes ved at den kollektive søksmålsretten fjernes.

– Sammen med økt bruk av midlertidige stillinger, understreker dette berettigelsen av at vi, sammen med Unio og YS, vil bruke vår demokratiske rett til å protestere gjennom en politisk streik i slutten av januar, sier LOs nestleder.

LO har over 900.000 medlemmer. Av de LO-organiserte er 50 prosent kvinner. (NTB)

Unio: – Blåøyd av Eriksson

Norges nest største hovedorganisasjon, Unio, er lite fornøyd med arbeidsminister Robert Erikssons forslag til endringer i arbeidsmiljøloven.

– Han later som om endringene vil hjelpe de svake. I stedet vil dette bli brukt til å skvise alle. Eriksson sier han vil berge noen få, men i stedet legger han opp til at alle kan utnyttes mer, sier Unio-leder Anders Folkestad og ber stortingspolitikerne avvise forslaget.

Med økt adgang til å ansette folk midlertidig, lengre turnuser og mer søndagsarbeid mener regjeringen at flere skal komme «inn i arbeid» og at arbeidslivet blir «mer fleksibelt».

– Endringene forsterker arbeidsgivers rolle. Det gir mindre mulighet for oss til å ta vare på medlemmene våre. Det ser ut til at dette er Erikssons motiv, sier Folkestad.

Han mener Frp-statsråden tar feil når han ikke tror at bedriftene vil utnytte systemet.

– Med disse endringene kan arbeidsgiver spare lønnskostnader og slipper å tenke på kompetanseutvikling og annen ivaretakelse av arbeidstaker, sier han.

Unio har om lag 320.000 medlemmer. (NTB)

Spekter mener regjeringen har fulgt innspill

Arbeidsgiverforeningen Spekter er strålende fornøyd med endringene i arbeidsmiljøloven som regjeringen presenterte fredag.

– Regjeringen har i dag gjort viktige og riktige grep for å kunne tilby flere hele stillinger og arbeidstidsordninger som er bedre tilpasset både den enkelte medarbeider og driftsmessige behov, sier administrerende direktør Anne-Kari Bratten i Spekter.

Ifølge Bratten har regjeringen lyttet til foreningens innspill. Hun mener lovforslaget er fremtidsrettet og i tråd med behovene til et moderne arbeidsliv.

– Vi har fått gehør for å åpne for 12,5 timers vakter etter avtale med lokal tillitsvalgt. Det vil kunne bidra til mindre helgearbeid per ansatt, bedre kontinuitet for driften, flere heltidsstillinger og mer tilpassede arbeidsplaner til hver medarbeider, sier Bratten.

Arbeidsgiverforeningen er også tilfreds med at regjeringen foreslår å fjerne den kollektive søksmålsretten som innebærer at fagforeningene kan reise sak mot arbeidsgivere hvis de mener det foreligger ulovlig innleie av ansatte.

– Spekter er opptatt av et seriøst og velfungerende arbeidsliv. Men vi har hele tiden ment at den kollektive søksmålsretten strider mot grunnleggende rettsprinsipper. Derfor er det positivt at den fjernes, sier Anne-Kari Bratten. (NTB)

Parat: – En provokasjon

Parat-leder Hans-Erik Skjæggerud kaller arbeidsminister Robert Erikssons (Frp) forslag om å fjerne den kollektive søksmålsretten et «alvorlig angrep» på det organiserte arbeidslivet.

Fredag sa Eriksson at regjeringen vil fjerne fagforeningenes rett til å reise sak mot arbeidsgivere ved mistanke om ulovlig innleid arbeidskraft.

– Forslaget med å fjerne muligheten for kollektiv søksmålsrett må sees i sammenheng med regjeringens ønske om økt mulighet for midlertidige ansettelser. Konsekvensen er at arbeidsgiverne får all makt, mener han.

Parat-lederen mener flere av forslagene som statsråden la fram fredag, vil svekke arbeidstakernes rettigheter.

– Parat er bekymret over den økende tendensen til å svekke bestemmelser i arbeidsmiljøloven som er ment å verne arbeidstakerne, sier Skjæggerud. (NTB)

YS: Erikssons forslag gir en tøffere arbeidshverdag

Arbeids- og sosialminister Robert Erikssons (Frp) forslag om mer overtid og tillatt søndagsjobbing vil føre til en tøffere arbeidshverdag, mener YS.

– Mer bruk av overtid og mer bruk av ubekvem arbeidstid er ikke noe vi bør legge til rette for. Det er ikke forsvarlig å tillate en så lang og ubekvem arbeidstid at folk etter noen år blir syke, faller ut av arbeidslivet og går over på trygdebudsjettene, sier YS-leder Jorunn Berland.

Eriksson sa fredag at forslagene vil føre til at flere får jobbe heltid i stedet for ufrivillig deltid, og bidra til etterlengtet fleksibilitet for begge parter. Det er ikke YS enig i.

– Dagens arbeidsmiljølov gir arbeidstakere og arbeidsgivere nok fleksibilitet. Det er ikke moderne, fleksibelt eller familievennlig at folk skal jobbe slik at de sliter seg ut, mener Berland. (NTB)