* I 2020 skal halvparten av elektrisitetsforbruket dekkes av vindkraft.

* I 2030 skal kull være utfaset fra danske kraftverk.

* I 2035 skal elektrisitet og varmeforsyning dekkes av fornybar energi.

* I 2050 skal all 
energiforsyning dekkes 
av fornybar energi.

- Vi er blant de land i verden med mest ambisiøse mål for klimapolitikken, slo statsminister Jens Stoltenberg fast da han onsdag presenterte klimameldingen med regjeringens tiltak for å nå målet i Stortingets klimaforlik fra 2008.

Men hvor ambisiøs er egentlig det norske målet?

Ifølge klimaforliket skal Norge kutte egne utslipp eller kjøpe kvoter internasjonalt tilsvarende 30 prosent av utslippene i 1990. I klimameldingen slås det fast at to tredeler av kuttene skal tas i Norge.

Hvor ambisiøst det er kommer an på hvem du sammenligner med.

I Danmark legges det nå opp til å redusere CO2-utslippene med 40 prosent de neste åtte årene, fra nivået i 1990. Alt skal tas i Danmark. Om kort tid vedtar det danske Folketinget en energimelding med tiltak som til sammen skal redusere utslippene med 34 prosent. Senere i år skal det legges fram en klimamelding med tiltak for ytterligere kutt.

Ifølge Pernille Rosenkrantz-Theil er behandlingen av energimeldingen en formalitet. Planen har bred politisk oppslutningen, også Dansk Folkeparti på ytre høyre fløy står bak den.

Energiplan

Rosenkrantz-Theil er energi- og klimaordfører for Socialdemokraterne, Arbeiderpartiets danske søsterparti, som dannet regjering med Socialistisk Folkeparti og Radikale Venstre etter valget i september.

- Vi forener forskjellige problemer, sier Rosenkrantz-Theil til Dagsavisen og peker på klimautfordringen og behovet for å skape nye arbeidsplasser. Mandag var hun i Oslo for å presentere danskenes energiplan for politikere og fagbevegelse.

Arbeidsplasser

Det er ikke bare de konkrete utslippsmålene som skiller Norge og Danmark. Når Rosenkrantz-Theil forsvarer den danske klimaplanen handler det om utgifter for industrien. Tvert imot.

- Vi skaper opp mot 60.000 arbeidsplasser, sier hun og legger til at det hovedsakelig er snakk om arbeidsplasser i utkantene, rettet inn mot ufaglært arbeidskraft. Rosenkrantz-Theil viser til at dansk industri har vært hardt rammet av den økonomiske krisen, at mer enn 150.000 industriarbeidsplasser gikk tapt. Nå må det skapes nye, og det er her energiplanen kommer inn: Nye arbeidsplasser skal komme gjennom grønn industri. Satsing på fornybar energi skal dessuten få ringvirkninger for all industri i Danmark, fordi det skal gjøre landet mindre sårbar for høyere energipriser.

- Senker du energiprisene senker du produksjonskostnadene for alle selskaper i Danmark, sier den danske politikeren og understreker at det også vil komme vanlige strømforbrukere til gode.

- En inntekt

Rosenkrantz-Theil advarer mot å se klimakuttene som en utgift.

- Om du ser på vår energiplan får vi inn 6,7 milliarder danske kroner hvert år, mens kostnadene er 5,6 milliarder. Vår energiplan er ikke en kostnad for samfunnet, men en inntekt. Det er ikke en stor investering som betaler seg om ti år, det er en investering som betaler seg med en gang.

Norge er ikke Danmark. Vi har langt mer olje, og vi har ikke den samme vindmølleindustrien som danskene har. Rosenkrantz-Theil mener likevel at det danske utgangspunktet er høyst relevant i Norge.

- Du har det samme problemet med ufaglært arbeidskraft i Norge som i Danmark, sier hun. At vi har mer olje gir Norge et enda bedre utgangspunkt, mener hun.

- Det må gjøres store investeringer, ikke for å få den gamle industrien til å fungere, men for å skape en ny industri. Milliardene fra oljeindustrien gjør det mulig, sier Rosenkrantz-Theil.

espen.lokeland-stai@dagsavisen.no

– Danskene ser mulighetene

Det som i Norge har blitt et moralsk spørsmål er i Danmark et spørsmål om arbeidsplasser, sier Einar Håndlykken i miljøstiftelsen ZERO.

Daglig leder Einar Håndlykken i miljøstiftelsen Zero mener at danskene har laget Europas kanskje mest offensive og framtidsrettede energimelding. Og selv om det er forskjeller mellom Norge og Danmark mener han vi har noe å lære av danskene, ikke minst i tilnærming.

– I Norge er politikerne mest opptatt av at politikken har kostnader. Danskene ser at dette er en mulighet for industrien, sier Håndlykken til Dagsavisen.

Han peker samtidig på en viktig forskjell.

– Problemet er at vi ikke har en tradisjon med å skape grønne arbeidsplasser. Danmark har allerede en vindmølleindustri og en debatt om de skal bygge videre på den eller ikke. Vi har ikke det samme i Norge, og det er for få i LO og Ap som ser disse mulighetene, sier han og legger til at LO ikke har mange medlemmer som jobber innen grønn industri. Håndlykken viser til Tyskland som et eksempel på det motsatte.

– Der er det 2-300.000 ansatt innen fornybar energi, sier han og legger til at argumentene for satsing på fornybar energi kommer fra andre miljøer i Norge. Og at argumentasjonen er en annen.

– I Norge har det blitt et moralsk spørsmål, i Danmark er det et spørsmål om arbeidsplasser, sier han.

Håndlykken stiller dessuten spørsmål ved de norske utslippsmålene.

– Om man summerer opp norske utslippskutt i klimameldingen ligger det anslagsvis i hvert fall under ti prosent, og da velger jeg å lese med vennlige øyne, sier han. Ifølge Håndlykken kan det ikke dokumenteres at utslippene vil gå ned.

– Danskene har veldig tydelige mål som er etterprøvbare og forståelige for alle. Det norske klimamålet er så komplisert at jeg knapt kan gjenfortelle det, sier han og hevder det er den sikreste oppskrift på å unngå ny kurs.