Annonse
Oljesandprosjektene fører ikke bare til store utslipp av klimagasser, men også til enorme tap av landområder og dyreliv, påpeker Framtiden i våre hender. Bildet er fra oljesandutvinningen i Fort McMurray i Alberta i Canada.

Vil ikke at vi tjener på dette

Kull er ikke nok, Oljefondet må også trekke seg ut av investeringer i oljesand, mener Framtiden i våre hender.

Annonse
Innenriks

 

Denne saken er korrigert da vi først fikk oppgitt feil beløp for samlet beløp på investeringer knyttet til oljesand.

I dag er Oljefondet inne i en rekke selskaper som investerer i oljesand, «verdens skitneste olje» ifølge FIVH-leder Anja Bakken Riise. Blant disse selskapene finner vi både BP, Chevron, ConocoPhilips og ExxonMobil.

Samlet er det snakk om investeringer på nær 88 milliarder kroner, går det fram av tall FIVH har hentet ut av Oljefondets årsrapport for 2017, som ble framlagt i forrige uke.

Les også: Nytt oljeråd fra Norges Bank: – Dette er et sterkt signal og et tegn i tiden

– Anbefaler eksklusjon

– Utvinning av oljesand fører ofte til enorme tap av landområder og dyreliv og store utslipp av klimagasser, påpeker Riise.

Hun mener oljesandvirksomhet derfor må ekskluderes fra Oljefondet i tråd med det såkalte klimakriteriet.

Dette kriteriet ble varslet i april 2014 av regjeringen for å kunne utelukke selskaper som i uakseptabel grad bidrar til utslipp av klimagasser. I mai 2015 tok Stortinget dette et langt skritt videre ved enstemmig å vedta at Oljefondet skulle trekke seg ut av kullselskaper.

I etterkant har Oljefondet trukket seg ut av flere titall kullselskaper, etter anbefalinger fra Oljefondets eget etikkråd.

– Vi oppfordrer nå Etikkrådet til å anbefale eksklusjon også av oljesandselskaper, og Norges Bank (som forvalter Oljefondet) til å ta disse anbefalingene til følge, sier Riise.

Andre investorer har allerede begynt å trekke seg ut av sine oljesandinvesteringer. I juni i fjor kunne Dagsavisen opplyse at både KLP og Storebrand hadde solgt seg ut fra flere selskaper involvert i oljesandprosjekter.

– Statoil solgte seg ut av omstridte oljesandprosjekter i Canada i 2016, minner Riise i tillegg om.

– Nå har også Danske Bank sluttet å investere i oljesand. Det bør være et tydelig signal om at det er på tide at Oljefondet følger etter, fortsetter Riise.

– Oljefondet skal sørge for velstanden til framtidige generasjoner. Det gjøres best ved å investere i fornybare energikilder, mener hun.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Mye kull

Samtidig er det fortsatt mye ugjort når det gjelder Oljefondets engasjement i kullselskaper, ifølge både FIVH, Greenpeace og WWF Verdens naturfond. Til tross for stortingsvedtaket i 2015 hadde Oljefondet minst 32 milliarder kroner i kullselskaper ved utgangen av 2016, 6 milliarder mer enn året før, konstaterer de tre miljøorganisasjonene. Det er blant annet snakk om investeringer i:

* Tyske RWE, som eier kullkraftverk over hele Europa og utvinner brunkull både i Polen og Tyskland.

* Australske Aurizon som har transport av kull som sin hovedvirksomhet.

* Uniper, som også har sitt hovedkvarter i Tyskland, og som blant annet bygger nye kullkraftverk.

Storebrand trakk seg ut av Uniper i høst, opplyser bærekraftansvarlig Harald Bjugstad-Holm i selskapet.

– Det skjedde da vi innførte vårt nye kriterium som tar for seg bygging av nye kullkraftverk, og strømprodusenter som bruker kull i produksjonen.

– Bør Oljefondet trekke seg ut?

– Vi skulle helt klart ønske oss et mer offensivt oljefond som følger vår utelukkelseslinje. Vi ønsker jo å få til en reell endring i selskapene, og når vi utelukker så har vi gitt opp håpet om forbedring. Å utelukke et selskap er alltid siste utvei. For å nå togradersmålet fra Paris er det nødvendig at andre kapitalforvaltere følger etter for å sende et tydelig signal til selskapene som ikke støtter målsettingen, svarer Bjugstad-Holm.

Da Dagsavisen i juni i fjor skrev om at Storebrand hadde trukket seg ut av selskaper som er involvert i oljesand, ble det begrunnet med at «oljesand er dårlig business».

Les også: Pensjonsselskap selger seg ut av oljesand

– Har strammet skruen

– Vi startet å selge oss ut av kull og oljesand allerede i 2013, og har siden den gang ytterligere strammet skruen mot selskaper som er involvert, forteller Bjugstad-Holm.

– Dette er ikke en investering vi har tro på, verken økonomisk sett eller for klimaet og framtiden. Forretningsmodellen henger rett og slett ikke på greip, samtidig som den er dårlig for klimaet.

I fjor sommer fikk Dagsavisen også opplyst at ikke var aktuelt for Danske Bank å selge seg ned i oljeindustrien. Nå har pipa fått en annen lyd, viser en pressemeldig fra sist uke:

«Danske Bank har besluttet å avstå fra å investere i cirka 90 selskaper som er involvert i termisk kull eller oljesand. Investeringsbegrensningen (...) gjenspeiler at vi støtter opp om Parisavtalen.»

Danske Bank begrunner sitt nei til oljesand med at «dette har betydelige negative miljøkonsekvenser og produksjonen bidrar til mer utslipp av CO2 enn konvensjonell olje.

Det er ingen grunn til at Oljefondet skal være dårligere, mener FIVHs Anja Bakken Riise.

Les også: Statoil selger seg ut av oljesand

 

Investeringene

Dette er Oljefondets investeringer i selskaper som er involvert i oljesand, ifølge Framtiden i våre hender, med utgangspunkt i Oljefondets årsrapport for 2017. Alle tall angir milliarder kroner.

ExxonMobil: 25,3.

BP PLC: 24, 9.

Chevron: 18,4.

ConocoPhilips: 4,9.

Suncor Energy: 4,5.

Canadian Natural Resources: 3,0.

CNOOC: 2,0.

Devon Energy: 1,7.

PetroChina: 1,5.

Imperial Oil: 1,0.

Cenovus Energy: 0,5.

Enerplus Resources Fund: 0,2.

Gulfport Energy: 0,2.

Baytex Energy: 0,1.

Paramount Resources: 0,03.

Annonse