Vil ha tiltak mot hat og trusler

Hatkrim og trusler på nett rammer mange av dem som overlevde 22. juli-terroren på Utøya. Forslag til tiltak får støtte fra både Ap og Støttegruppen.

 

Søndag 22. juli markerte at det er gått sju år siden terrorangrepene mot regjeringskvartalet og AUF-ungdommen på Utøya.

I kjølvannet av en reportasje i Aftenposten om de mange overlevende fra Utøya som lever med hatytringer og trusler, skrev en annen overlevende fra AUFs leirsted i Tyrifjorden et debattinnlegg i samme avis der han advarte mot hatet. Per Anders Torvik Langerød lanserte tre konkrete forslag for å få mer kunnskap om, og flere verktøy for å stanse, hatbasert vold.

«En nasjonal ordning med tidsvitner som overlevde 22. juli 2011, en håndheving av norsk lov på sosiale medier og en egen kommisjon som ser på hva oppvekst og bakgrunn betyr for vold og hat, er tre gode steder å starte», skrev Langerød.

Forslagene høster bifall og støtte fra både Støttegruppen etter 22. juli-hendelsene, og Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Martin Henriksen, som også er tidligere leder av AUF.

Les også: Solberg: – Hatet lever fortsatt

– Det har skjedd for lite

– Debatten om 22. juli har vært veldig fokusert på beredskap og politihelikoptre, men vi trenger bredere diskusjoner. Jeg synes det er positivt at yngre generasjoner som opplevde Utøya, både i AUF og andre, tar initiativ i samfunnsdebatten, sier Henriksen, som også er styreleder i Utøya AS.

– Det har skjedd for lite for å motvirke hatytringene og den tøffere tonen i samfunnsdebatten vi har sett. Jeg mener at det åpenbart er veldig verdifullt å ha tidsvitner inn i skolen. De overlevende fra Utøya har veldig viktige historier og innsikt som samfunnet bør benytte seg av, sier han.

Henriksen støtter også forslaget om forskning og kunnskapsinnhenting om hva oppvekst og bakgrunn betyr for vold og hat.

Til forslaget om en sterkere håndheving av norsk lov på sosiale medier, forslo Langerød en prøveordning med «en «politiknapp» på sosiale medier som man kan trykke på som automatisk sender et skjermbilde til politiet».

Henriksen deler intensjonen og er klar på at veien til å si fra og anmelde hatytringer og trusler må være kort, men er usikker på hvordan et slikt tiltak bør utformes.

– Vi kan ikke akseptere at en hel generasjon unge, engasjerte mennesker skremmes fra å delta i debatten, sier han.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Vil ikke anmelde

For det er nettopp det som skjer, påpeker leder i Støttegruppen, Lisbeth Kristine Røyneland, overfor Dagsavisen.

Mange AUF-ere har etter hvert stått fram og fortalt om hatytringene og truslene de lever med. Det er imidlertid mange flere som opplever det samme, og som ikke har stått fram.

– De vil ikke anmelde, de har inntrykk av at de ikke blir tatt seriøst. Dette vurderes nok litt ulikt i de forskjellige politidistriktene. Samtidig er det også slik at dette med netthets og trusler går langt ut over dem som opplevde 22. juli, sier Røyneland, som mener det er helt nødvendig med sterkere håndheving av norsk lov også på nett.

– Politiet må ta dette mer på alvor.


Støttegruppens leder Lisbeth Kristine Røyneland under minnemarkeringen i Regjeringskvartalet. FOTO: Audun Braastad / NTB scanpix

Røyneland mener videre at forslaget om en kommisjon er et veldig godt forslag.

Hun viser til senteret for ekstremismeforskning på Universitetet i Oslo som ble etablert samtidig som 22. juli-senteret, og foreslår at slik forskning kan organiseres derfra.

Til forslaget om en landsdekkende ordning der 22. juli-tidsvitner reiser rundt på skolene, viser hun til at læringssenteret etter 22. juli har et lignende opplegg.

– Det er samme tankegang som vi har hatt lenge. Det har kommet penger over statsbudsjettet til et prosjekt som flere instanser er med på. En del av prosjektet er å lage undervisningsmateriell til skolene. Og 22. juli-senteret arrangerer vitnemøter. Mange skoleklasser har besøkt senteret. Å reise ut til skolene kan være et naturlig skritt videre, sier Røyneland.

Les også: Her er det nasjonale minnesmerket