Vil ha mer business i bistanden

Det blir en hovedprioritet, forklarer statsråden.

– Jeg vil gjøre det enda enklere for norsk næringsliv og for lokalt næringsliv å jobbe sammen med oss for å skape gode resultater, sier Astrup.

Gruveavtale i Etiopia

Høyre-statsråden viser til Yaras gruveprosjekt i Etiopia som et eksempel på hva han vil ha mer av. Med kronprinsparet til stede, signerte Yara en stor gruveavtale med Etiopia i november i fjor, skriver Bistandsaktuelt. Yara skal investere 8 milliarder kroner i en kalium-gruve i Etiopia.

– Dette er en type prosjekt som både bidrar til langsiktige utviklingseffekter og lokale arbeidsplasser. Det er helt avgjørende for at Etiopia skal lykkes, sier utviklingsministeren og fortsetter:

– Mange selskaper i en tilsvarende situasjon flyr inn kvalifisert personell til å jobbe i gruvene. Det bidrar til noe utvikling, men ikke veldig mye. Vårt samarbeid med Yara innebærer at vi bygger opp en yrkesfagutdanning i Etiopia som skal utdanne lokal arbeidskraft for å jobbe i Yara og andre selskaper i Etiopia.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Vil veilede

– Det å involvere næringslivet i en bred dugnad i utviklingsarbeidet er kjempeviktig. Jeg tror næringslivet vil være med på det fordi de ser at de har en egeninteresse i å være til stede i det som kommer til å være framvoksende markeder. Det blir også viktig for Norge, sier Astrup.

For å gjøre det enklere for norske selskaper, er det lagd egne veiledere for næringslivet, fordi mange som prøver seg i utviklingsland synes det er krevende å forholde seg til et helt annet regelsett enn de er vant til og helt andre kulturelle forhold.

– Vi vil også gjøre det vi kan tilby kjent. Vi jobber for å skape tryggere rammer som gjør det mer attraktivt å investere, sier utviklingsministeren.

Korrupsjon

– Norske selskaper har også et konkurransefortrinn fordi vi blir oppfattet som å være skikkelige, seriøse og ordentlige. Vi aksepterer ikke korrupsjon, og det tenker jeg er kjempefordel, sier Høyre-statsråden.

– Er vi alltid skikkelige og ordentlige?

– Jeg opplever at norske selskaper i afrikanske land og andre utviklingsland er seriøse, og jobber skikkelig med dette, sier Astrup.

En hovedutfordring for effektiv bistand i afrikanske land er korrupsjon. Norge vil også jobbe spesielt med å jobbe mot korrupsjon i bistandsarbeidet, opplyser utviklingsministeren.

Mer bistand til Afrika

Om vi ikke endrer bistandsinnsatsen i verden, vil 80 prosent av de fattigste bo i en gruppe land som i dag får kun en femdel av hjelpen. Det viser en rapport som er laget av forskere ved Brookings-instituttet, som Dagsavisen omtalte tirsdag.

Utviklingsminister Nikolai Astrup svarer ikke konkret på om Norge skal satse mer på landene som fremheves i rapporten, men viser til at Norge allerede har konsentrert bistanden både geografisk og når det gjelder hva bistanden skal gå til. Mer bistand går til Afrika og flere av disse landene overlapper med landene som framheves i rapporten fra Brookings-instituttet.

– Når det gjelder den geografiske innsatsen, så tenker jeg vi må vurdere om det her er behov for ytterligere konsentrering. Norge er et lite land, og vi kan ikke gjøre alt for alle, men vi må bruke ressursene der behovet og effekten er størst, sier Astrup til Dagsavisen.

Norsk bistand og utviklingspolitikk

Bærekraftsmålene og 2030-agendaen danner plattform for utviklingspolitikken.

Regjeringens bistandsinnsats konsentreres om følgende: Utdanning, humanitær bistand, helse, næringsutvikling og jobbskaping, klima, miljø og bærekraftig energi.

I tillegg er arbeidet for menneskerettigheter, klima og miljø, kvinner, likestilling og antikorrupsjon viktig i bistanden.

Disse ti landene fikk mest bistand i 2016:

Syria (1 milliard)

Brasil (937 millioner)

Afghanistan (694 millioner)

Palestina (572 millioner)

Sør-Sudan (561 millioner)

Libanon (546 millioner)

Malawi (527 millioner)

Indonesia (451 millioner)

Etiopia (442 millioner)

Irak (403 millioner)

Kilde: Regjeringen.no