Maten er nesten spist opp og Adrian tøyser med Iver B (til høyre). Helt til høyre sjarmtrollet Meyar. FOTO: MIMSY MØLLER

Vil ha matpakkefri barnehage

Norske foreldre vil ha matpakkefri barnehage. Seks av ti foreldre med barn i barnehagealder vil at barnet deres skal få alle måltider servert i barnehagen, viser ny undersøkelse.

 

Av Karin Lillian Fladberg og Ester Nordland

- Dette samsvarer godt med det foreldrene formidler til oss. De er veldig opptatt av ernæring, variert kosthold og pris på barnehagetilbudet, sier Lena Jensen, leder for Foreldreutvalget for barnehager (FUB) i en kommentar til undersøkelsen som er gjennomført av analyseselskapet Opinion blant 1500 foreldre med barn i barnehagealder på oppdrag fra Espira barnehager høsten 2014.

Ifølge Helsedirektoratet skal arbeidet med fysisk aktivitet og måltider i barnehagen være en viktig del av kommunens folkehelsearbeid. Barnehagen skal også være en helsefremmende arena som «bidrar til å utjevne ulikhet i helse».

Samtidig viste direktoratets gjennomgang fra 2012 at det er store variasjoner i barnehagenes mattilbud. Mens noen barnehager opererer med 750 kroner i matpenger for fullkost gourmetmat, får andre barn kun en frukt i løpet av dagen.

- Hvis man skal ta folkehelse og barnehelse på alvor, kommer vi ikke utenom matens betydning. At så mange foreldre ønsker seg bort fra matpakka i barnehagen, er et viktig signal om at dette er et ansvar og en oppgave kommunene må prioritere høyere, sier Lena Jensen i FUB, som etterlyser en offentlig debatt om matens og måltidets plass i norske barnehager.

 

Suppe i barnehagen

- Nam! sier Dara idet han smaker på suppa.

Blomkålsuppe med brokkolibiter går ned på høykant. Barna storkoser seg.

Nå er det lunsj i Espira-barnehagen på Torshov i Oslo. I denne barnehagen er det ikke snakk om matpakker med svette gulostskiver, med spor av syltetøy eller salami med krunsja salatblad. Eller for å si det med Knudsen og Ludvigsen: «Det er ikke morsomt å spise sin mat når den ligger i pakke og ikke på fat.»

Her i Espira-barnehagen er det varm, hjemmelaget mat fra eget kjøkken. Det er ikke brukt suppeposer eller sausepakker. Og ingen e-stoffer. Her har kokka Merete Mathiesen lagd alt fra grunnen.

- Hva liker dere best?

- Frukt! kommer det spontant fra Adrian. Ungene på fem og fire år forteller at de har nettopp har lært å skjære opp frukt.

- Tomatsuppe! utbryter Dara.

- Med makaroni.

Hun bli drømmende i øynene

- Og så liker vi fisk. Vi liker laks, sier Adrian.

Så begynner de å tøyse og klappe i hendene. De roper: «Vi liker fisk!»

- Kommer dere til å be foreldrene deres om å smøre matpakke til dere i morgen?

- Nei! Nei! roper de.

- Aldri i livet! slår Adrian fast.

Så tar han seg i det:

- Kanskje når vi på begynner skolen.

Nå begynner det å gå tregt med spisingen for Adrian. Men han får lov å kaste brødskiva som falt i suppa.

- Vi vil at stemningen rundt bordet skal være hyggelig. Og selv om enkelte kan rynke litt på nesa en gang iblant, blir de inspirert av hverandre til å prøve nye ting, sier pedagogisk leder Cecilie Tafjord.

 

Sosiale skiller

Tall fra barnevekststudien viser at barn bosatt i små kommuner, med skilte foreldre og mor med lav utdanning, har betydelig mer overvekt og fedme enn andre barn.

Janne Anita Kvammen er klinisk ernæringsfysiolog ved enhet for barneernæring ved Oslo universitetssykehus (OUS). Hun er sterkt engasjert i kostholdet i norske barnehager og mener de store forskjellene i tilbudet bidrar til å forsterke sosiale klasseskiller. Barn som får servert sunn og variert mat hver dag, har et fortrinn.

- Vi vet det er store forskjeller i hvordan foreldre prioriterer barnas kosthold. Samtidig tilbringer norske småbarn de fleste hverdager og våkne timer i barnehagen. De aller fleste måltidene inntas der, sammen med andre barn. Det gir et enormt potensial for en stor helsegevinst ved å skape gode vaner tidlig, sier Kvammen.

Ifølge ernæringsfysiologen bidrar sunn mat ikke bare til en frisk og sterk kropp. Det bidrar også til økt oppmerksomhet og forebygger livsstilssykdom.

 

Viktig fellesskap

- Mange barn blir veldig motivert til å smake på nye ting når de er sammen med andre barn. Hjemme har vi en tendens til å kjøre oss fast i det samme mønsteret. Mange foreldre sliter nok med kreativiteten i en travel hverdag. Retter med kjøtt, fisk og grønnsaker i barnehagen ville vært ideelt fordi det hadde økt variasjonen i kostholdet hos barn som i dag ender opp med tre-fire brødmåltider daglig, sier Kvammen.

Hun er ikke så opptatt av om barnehagene serverer barna fullkost, altså alle måltider, eller kun ett måltid per dag.

- Det viktigste er at barna får et sunt, fullverdig måltid. Fra et ernæringsmessig ståsted handler dette om variasjon, matglede, matlyst og sosialt fellesskap i det å spise og forsyne seg av dem samme maten istedenfor å ta opp hver sin matpakke, sier Janne Anita Kvammen.

 

- Må prioriteres

I likhet med Lena Jensen i FUB mener hun det ikke utelukkende kan være foreldrenes ansvar å betale for et bedre mattilbud i norske barnehager - spesielt ikke når målsettingen er sosial utjevning.

- Dette er noe politikerne må prioritere høyere og være villig til å bruke mer penger på. Barnehagene sliter allerede med trange økonomiske rammer, konstaterer Kvammen.

Anna Biehl er forsker og har tatt doktorgrad på overvekt og fedme hos barn. Hun mener barnehage og skole er de to viktigste arenaene for å kunne påvirke utviklingen i barnehelsen blant norske barn de nærmeste årene.

- Hvis alle barn hadde fått tilbud om et sunt og variert sammensatt kosthold i løpet av barnehagedagen, vil det utvilsomt ha bidratt til å minimere inntak av annen mat som vi vet fører til overvekt, fedme og sykdom, sier Anna Biehl ved Folkehelseinstituttet.

Hun mener det må skapes mye større bevissthet rundt barns kosthold.

- Mange foreldre gir etter når barna vil ha fullkornskjeks dekket med sjokolade. Men dessverre er det ikke slik at alt som er laget av fullkorn er sunt. Mange slike produkter inneholder store mengder sukker, påpeker Biehl.