Innenriks

Vil ha internasjonal merkedag

22. juli kan bli internasjonal merkedag for terrorofre dersom presidenten i Europarådet får viljen sin. Stortingspresidenten, AUF og støttegruppa stiller seg bak forslaget.

Bilde 1 av 4

– Vi ønsker å gjøre en kollektiv innsats mot hat og intoleranse. Vi vil aldri glemme.

Slik avsluttet Anne Brasseur, parlamentspresident i Europarådet, sin tale under gårsdagens minnemarkering for terrorangrepene 22. juli 2011. Minnemarkeringen ble avholdt i regjeringskvartalet, og Brasseur var én av flere politikere som snakket til forsamlingen.

I talen foreslo hun, i samråd med stortingspresident Olemic Thommessen, å gjøre 22. juli til en felles europeisk merkedag for ofre for hatkriminalitet.

LES OGSÅ: – Ingen leder kampen mot hatet

Ministerrådet sier nei

– 22. juli vil alltid være 22. juli i Norge, og i andre land vil en slik merkedag kanskje ha en annen profil. Poenget er at vi vil ha en dag som minner oss om viktigheten av å jobbe mot antidemokratiske krefter, og som kan bidra til bevissthet rundt hatprat og nettmobbing, sier Thommessen til Dagsavisen.

Initiativet kommer opprinnelig fra Europarådets ungdomsorganisasjon og ble vedtatt under parlamentarikerforsamlingen i Strasbourg fjor høst. Ministerkomiteen har imidlertid sagt nei, og dermed ligger det an til omkamp under neste parlamentarikerforsamling.

Ifølge Thommessen stiller både AUF og Nasjonal støttegruppe etter 22. juli-hendelsene seg positive til forslaget.

Følg oss på Twitter og Facebook!

Ekstremisme i Europa

Allerede i 2013 tok tidligere AUF-leder Eskil Pedersen til orde for å gjøre 22. juli til en internasjonal dag for å markere motstand mot rasisme og høyreekstremisme.

– Gjerningsmannen var en rasist og ekstremist, som over mange år planla å stanse rekrutteringen til Arbeiderpartiet på grunn av det vi står for når det gjelder antirasisme og mangfold. Slike ideer finnes fremdeles der ute, og deles av flere enn gjerningsmannen. Det ser vi i kommentarfeltene, og det ser vi i Europa, sa Pedersen til Klassekampen.

LES OGSÅ: – Fire år er lite når dype sår skal gro

Må inkludere

Statsminister Erna Solberg (H) var også til stede under minnemarkeringen.

– 22. juli skapte sår som vanskelig vil gro, sa Solberg i sin tale før hun la ned en krans med røde, hvite og blå blomster på vegne av regjeringen.

Solberg understreket viktigheten av å skape inkluderende lokalsamfunn for å hindre rekruttering til ekstreme organisasjoner.

– Vi må sette i verk tiltak for ungdom som er på kanten og som kan bli tiltrukket av ekstreme organisasjoner. Det handler om å ha gode forhold til foreldre, til minoriteter gjennom skolen og at ungdom mobiliserer mot ekstremisme i egne ungdomsmiljø, sier Solberg til Dagsavisen.

LES KOMMENTARER:

Åpnet 22. juli-senter

Etter talene onsdag ble 22. juli-senteret offisielt åpnet av kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H).

Etterlatte og pårørende har hatt mulighet til å se utstillingen tidligere i uka, og etter den offisielle åpningen fikk Solberg, Arbeiderpartileder Jonas Gahr Støre og tidligere statsminister Jens Stoltenberg se senteret, hvor hovedrommet i utstillingen ligger i det som tidligere var kantinen i Høyblokka.

Utstillingen gjorde sterkt inntrykk på AUF-leder Mani Hussaini, som hadde sitt fjerde besøk til senteret.

LES OGSÅ: Nå tar de Utøya tilbake

Håper på ungdomsbesøk

– Den samme smerten og fortvilelsen jeg kjente 22. juli for fire år siden, kom tilbake til meg. Jeg mener senteret klarer å fortelle den brutale historien om hva som skjedde den dagen. Det som gjorde sterkest inntrykk på meg var bildet av de 77 menneskene vi mistet, sier AUF-lederen til Dagsavisen.

Kommunalministeren håper senteret kan bli en kilde til lærdom og refleksjon for dagens unge.

– Åpenhet og kunnskap er vårt viktigste vern mot hat, vold og ekstremisme. Vi håper mange skoler og ungdommer vil benytte seg av senteret og opplæringstilbudet vi har laget, nettopp for å reflektere rundt hva 22. juli betyr, sier han.

Etter minnemarkeringen ble det avholdt gudstjeneste i Oslo domkirke hvor biskop Ole Christian Kvarme holdt preken. Deretter arrangerte AUF og støttegruppa en egen markering på Utøya hvor også tidligere statsminister Stoltenberg deltok.

LES OGSÅ: – Verdig og viktig

Mer fra Dagsavisen