Tolv år etter at en USA-ledet invasjonsstyrke gikk inn i Afghanistan er det duket for en full gjennomgang av den norske deltakelsen i krigen.

Venstre og KrF har samlet seg om å kreve en slik gjennomgang. Fra resten av opposisjonen er det bred støtte til kravet, som dermed kan få flertall i Stortinget.

- Vi krever en fullstendig gjennomgang av hele oppdraget vårt i Afghanistan. Hva som har fungert bra, hva som har fungert dårlig og hva kan vi lære av det, sier Venstre-leder Trine Skei Grande til Dagsavisen.

Både Venstre og KrF begrunner det med at det er nødvendig for å ta lærdom til framtidige militære operasjoner. Anniken Huitfeldt (Ap) og Bård Vegar Solhjell (SV) støtter kravet fra Venstre og KrF.

- Det vil naturligvis få vår støtte, sier Solhjell og viser til at de selv har krevd dette.

Les også: - Bør hente styrkene hjem

Dyrt og dødelig

Kravet reises etter at forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide søndag slo fast at Norge kommer til å bli i Afghanistan i mange år etter 2014.

- Vi er fortsatt tungt til stede i Afghanistan, og trekker oss ikke ut nå, sier hun til NTB etter et besøk i Afghanistan sammen med forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen.

Den internasjonale militære tilstedeværelsen har vært massiv. Ti norske soldater er drept og over 140 skadd. Over 8.000 norske soldater har tjenestegjort i Afghanistan og kostet mer enn ni milliarder kroner, ifølge Forsvarsdepartementet.

Hvor mange sivile som er drept i Afghanistan er vanskelig å anslå. Ifølge The Nation er minst 6.500 sivile drept fra 2001 til 2012, men det opereres med tall helt opp til 30.000 etter invasjonen i 2001. Ifølge en FN-rapport ble 2.754 sivile afghanere registrert drept i fjor, en nedgang fra 3.131 året før.

[ Les Dagens leder på Nyemeninger.no ]

Ny avtale

Norge er i likhet med andre NATO-land i ferd med å trappe ned. De fleste av de totalt 75.000 gjenværende NATO-soldatene skal trekkes ut i løpet av 2014.

Samtidig varsles det fortsatt tung tilstedeværelse. En avtale mellom USA og Afghanistan er på trappene, denne åpner for at 15.000 amerikanske soldater kan bli værende. Avtalen kan ifølge Søreide danne modell for en avtale mellom NATO og Afghanistan. Da kan det komme krav om norske bidrag.

- Norge kommer høyst trolig til å delta i Resolute Support Mission, altså den NATO-operasjonen som skal avløse ISAF, sier Søreide til NTB og understreker at det ikke er tatt noen beslutning om norsk deltakelse.

- Mindre omfang

Det er uklart hva norske soldater skal gjøre i Afghanistan etter 2014, både Søreide og Bruun-Hanssen peker på opplæring og trening av politi- og militærstyrker, som de 200 norske soldatene i landet i dag driver med. Det er bred støtte på Stortinget til at norske soldater fortsatt skal være i Afghanistan, selv om KrF vil begrense bidraget og SV vil ut.

- Jeg er i utgangspunktet positiv til de signalene hun kommer med, jeg mener vi har forpliktelser til å fortsette, sier Anniken Huitfeldt (Ap), som leder utenriks- og forsvarskomiteen. Hun peker på trening av soldater og økonomisk bistand.

Venstre stiller seg bak Søreide, men Venstre-lederen understreker at det kommer an på hva soldatene skal brukes til.

- Dette mener jeg de aller fleste har sagt: Vi kommer til å måtte være i Afghanistan lenge.

KrF vil begrense Norges militære bidrag i Afghanistan.

- At Norge skal bidra militært etter 2014 har nok alle som har fulgt dette mener er naturlig. Men spørsmålet er i hvilket omfang, sier Knut Arild Hareide og legger til:

- Vi ser for oss et mindre omfang etter 2014.

- Kursendring

Solhjell (SV) karakteriserer Søreides uttalelser som en «uklok kursendring».

- Norge har tatt en stor byrde i Afghanistan, og vi bør avslutte den militære deltakelsen i 2014, sier han. Solhjell mener Norge må bli ledende på utvikling, og sier det er et akutt behov for å styrke den økonomiske og sosiale utviklingen i Afghanistan.

- Norge må delta mer i FN-regi militært i årene som kommer, mener han. Solhjell er også kritisk til at Søreide varsler fortsatt norsk tilstedeværelse før det er diskutert i Stortinget. Han frykter at bordet skal fange.

- Det er uklart nøyaktig hva de har sagt, men nå rapporterer alle ambassader hjem fra Norge om at vi skal bidra lenger, da er beslutningen langt på vei tatt. Vi trenger en grundig behandling og vedtak i nasjonalforsamlingen før vi melder fra om vår posisjon, sier han.

samfunn@dagsavisen.no

Harpviken: 
- Diplomati 
og bistand

Direktør ved Institutt for fredsforskning (PRIO), Kristian Berg Harpviken (bildet), mener det ikke er overraskende at forsvarsministeren signaliserer at Norge kan være i Afghanistan i flere år framover.

- Dette er konsensus i norsk utenrikspolitikk, sier han til Dagsavisen.

Harpviken er positiv til en gjennomgang av Norges totale innsats i Afghanistan.

- Vi trenger en slik gjennomgang. Vi har hatt liten evne til å stille kritiske spørsmål om hvordan vi kom inn i dette og hva det har ført til, sier forskningsdirektøren.

Framover mener han Norge bør satse særlig på to spor: diplomati og bistand. Norge spilte en rolle som sendebud da USA og Taliban samtalte, før opprettelsen av Talibans forhandlingskontor i Doha i Qatar. Norge har også hatt en rolle i Istanbul-prosessen hvor Taliban samtaler med nabolandene. Norge har undertegnet en femårsavtale med Afghanistan om å gi 750 millioner kroner årlig i bistand. Men Harpviken mener bistanden ikke har hatt noen tydelig profil.

- Vi må være tydeligere på hva vi ønsker å oppnå og hvilke sektorer vi vil arbeide med, sier han til Dagsavisen.