Innenriks

Vil ha et felles asylkontor

Ekspert i flyktningrett mener at et felleseuropeisk asylkontor kan sikre en mer rettferdig fordeling av flyktningene som kommer til Europa. I dag havner de fleste i sør.

– Vi har et europeisk ansvar for å fordele trykket av flyktninger og andre migranter uten at det fører til en krise for enkeltland som Italia, Hellas, Spania og Malta. Middelhavet er vår sørlige grense, sier Vigdis Vevstad, ekspert i flyktningrett med doktorgrad i folkerett.

Vevstad deltok i forhandlingene med Schengen-landene som i sin tid resulterte i Dublin-avtalen. Den er siden reforhandlet.

LES OGSÅ: Reise til nattens ende

Unntaksbestemmelser

– Det finnes andre kriterier i Dublin-avtalen enn regelen om at det første landet asylsøkeren kommer til i Europa også har ansvaret for å behandle asylsøknaden. Vi har ingen plikt til å returnere flyktninger til det første landet de kom til, det bestemmer statene selv. Å ha familie i et av de andre landene kan være ett kriterium. Å ha visum til et annet land et annet. Dessuten finnes unntaksbestemmelser. De brukes i liten grad, sier Vevstad.

Hun mener at førstelandsregelen ikke bør brukes i de landene i sør som nå er under press.

– Likevel er Norge et av landene som returnerer flest asylsøkere til Italia.

– Dublin-avtalen fungerer fortsatt ikke etter hensikten, og den skal nå evalueres igjen. Vi må få en ordning på internfordelingen i Europa, og vi må bli enige om legale måter å komme til Europa på, sier Vevstad.

– Den norske debatten om at vi får mer igjen for pengene ved å hjelpe flyktningene der de er enn ved å hjelpe dem i Norge er meningsløs. Det er ikke enten eller, men begge deler. Vi må hjelpe dem i nærområdene, og vi må hjelpe dem her. De som risikerer sine egne og barnas liv på havet for å komme til Europa, gjør det fordi de ikke har et annet valg, sier Vevstad.

Følg oss på Twitter og Facebook!

Felles asylkontor

– Ingen land hjelper mennesker med å flykte. Det er i dag kjempevanskelig for asylsøkere å komme til Europa på grunn av restriksjoner. Vi har i realiteten stengt alle andre fluktruter enn å betale smuglere for å få dem over havet. Forfulgte i hjemlandet kan ikke søke myndighetene om pass for at de skal kunne søke visum til Europa fra hjemlandet. I tillegg har vi pålagt flyselskapene å drive yttergrensekontroll: Tar flyselskapene med passasjerer uten ekte dokumenter, blir de bøtelagt og får ansvar for alle utgifter.

Vigdis Vevstad foreslår at det etableres et felles asylkontor med felles asylsaksbehandling i Europa. Kontoret kan fordele hvor mange asylsøkere de enkelte land skal ta imot, basert på kriterier som blant annet folketall og bruttonasjonalprodukt. Ikke ut fra hvilket land de kommer til først eller som registrerer fingeravtrykkene først.

– Det fører jo bare til at de mest pressede landene slutter å registrere dem – for ikke å bli sittende igjen med ansvaret, slik vi ser nå, sier Vevstad.

Andre tiltak er å utstede humanitære visa, gi midlertidig asyl – og at de europeiske landene øker antallet kvoteflyktninger.

LES OGSÅ: En trygg havn for Mustafa og Mithat

Avviser flyktningflom

Vevstad tilbakeviser påstander fra politikere som hevder at Europa drukner i flyktninger.

– Det er 52 millioner flyktninger i verden. 38 millioner er internt fordrevet i eget land. 18 millioner er flyktninger utenfor sin egen grense, de fleste i naboland.

I 2014 kom det totalt 625.000 asylsøkere til Europa. 230.000 kom til Tyskland, 81.000 til Sverige, 65.000 til Italia, 63.000 til Frankrike, 43.500 til Hellas og 43.000 til Ungarn. Bare 13.000 søkte asyl i Norge, og halvparten får ikke asyl her.

LES OGSÅ: – Norge bør ta imot 10.000 syriske flyktninger

Én million syrere i Tyrkia

Vevstad minner om at mens vi i Norge diskuterer å øke antallet syriske kvoteflyktninger med 10.000 på to år, er hver fjerde person i Libanon syrisk flyktning. Tyrkia har over én million syrere. Og Jordan, Egypt og Iran har til sammen én million syrere.

Stortinget har bestemt at Norge skal ta imot 2.120 kvoteflyktninger i år, blant dem 1.500 syrere. Til nå har 1.131 syriske kvoteflyktninger fått opphold i Norge. De vil bli bosatt direkte i kommunene i sommer og høst. Resten venter på å bli intervjuet.

I tillegg til de 1.500 kvoteflyktningene fra Syria, skal Utlendingsdirektoratet (UDI) ta ut 200 utsatte, afghanske kvinner fra Iran og 150 kongolesere fra Uganda.

LES OGSÅ: Kan bli instruert om flyktninger

Gåten Dublin-avtalen

– Hvorfor i alle verden skrev Italia, Hellas og Spania under førstelandsregelen i Dublin-avtalen?

– Da den første Dublin-avtalen ble laget på 1990-tallet, kom de fleste asylsøkerne fra øst, fra Bosnia og Kosovo. Tyskland tok en halv million. Nå har tyngdepunktet forskjøvet seg til de sørlige land, sier Vigdis Vevstad.

– Hvis jeg skal si noe positivt om flyktningkatastrofen i Middelhavet, er det at stemningen i folket har snudd, og debatten om fordelingen av flyktninger har kommet opp igjen – både i Europa, Brussel og Oslo. Men det holder ikke å sende ett skip. Nå må vi få handling, sier hun.

Europa har stengt alle andre fluktruter enn havet.

LES OGSÅ: Krever at Norge tar imot flere syriske flyktninger

Forhandlinger neste uke

Stor avstand, men et grunnlag for videre samtaler. Det er opposisjonens dom over skissen fra regjeringspartiene.

Av Birgitte Iversen

Etter et drøyt halvannen time langt møte fredag morgen gikk partene hver til sitt i 10.30-tida. Under møtet la regjeringspartiene fram en skisse til løsning.

– Det har vært et konstruktivt og godt møte. Vi vil forsette samtalene neste uke når partene har fått vurdert skissen, sier Høyres parlamentarisk leder Trond Helleland.

Partene møtes igjen onsdag.

LES OGSÅ: – Meningsløst å fire på kravet

Betydelig avstand

Reaksjonene på skissen er nøktern hos opposisjonen.

Ap-leder Jonas Gahr Støre sier skissen gjør det mulig å gå videre med nye samtaler, men vil ikke gå så langt som å si at den er et godt grunnlag for å finne et kompromiss.

– Men den er et grunnlag for å fortsette samtalene med mål om å komme til enighet, sier Støre.

– Det er en god start, og det er gode samtaler, så det går framover, sier Venstres nestleder Ola Elvestuen.

SV-leder Audun Lysbakken understreker at det fremdeles er betydelig avstand.

– Men tonen er god, og jeg synes vi har kommet et viktig skritt videre ved at det ligger en skisse på bordet. Nå kan vi starte de reelle forhandlingene. Så er det altfor tidlig å si om det kan føre fram til noen enighet, for vi har veldig ulike utgangspunkt, sier Lysbakken.

Rasmus Hansson i Miljøpartiet De Grønne sier skissen innebærer at regjeringen har kommet opposisjonen i møte.

LES OGSÅ: Presser regjeringen om syriske flyktninger

Flyktninger i år

Om Norge skal ta imot flere Syria-flyktninger i år eller først fra og med neste år, er et sentralt tema i forhandlingene.

En kilde tett på regjeringspartiene opplyste til NTB torsdag at de i skissen ikke vil åpne for flere kvoteflyktninger fra Syria i 2015 i skissen. I stedet vil det bli angitt hvordan Norge kan ta imot flere Syria-flyktninger i 2016 og årene etter.

Det er standpunkt opposisjonen i utgangspunktet ikke vil godta. (NTB)

Mer fra Dagsavisen