Vil ha en åpnere kommisjon

– Vi tror at Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker vil være tjent med mer åpenhet. Helt konkret mener vi at kommisjonen bør holde flere åpne høringer, sier utvalgets leder, professor i rettsvitenskap Ulf Stridbeck til NTB.

Treholt-saken

I utvalgets rapport trekkes Treholt-saken fram som et eksempel på en sak der kommisjonen med fordel kunne holdt åpen høring i 2011, da blant annet det såkalte koffertbeviset var tema.

Både nåværende og tidligere medlemmer av kommisjonen har pekt på Treholt-saken som en sak der det burde ha vært større åpenhet, heter det i rapporten.

– Vi har ikke tatt stilling til enkeltsaker. Det er på generelt grunnlag vi mener at mer åpenhet har en verdi som blant annet vil bidra til å styrke kommisjonens omdømme, sier Stridbeck.

Torgersen-saken

I kommisjonens korte historie, fra 1. januar 2004 til i dag, har det kun blitt gjennomført åpen høring én gang, nemlig under vurderingen av tannbeviset i Torgersen-saken.

– Økt åpenhet bør etterstrebes i saker av offentlig interesse. Det vil også virke skjerpende på kommisjonens arbeid og føre til bedre avgjørelser, skriver professor Stridbeck i rapporten.

– Manglende åpenhet kan føre til unødvendige spekulasjoner, både om kommisjonens kompetanse og dens interne prosedyrer, heter det videre.

Justisminister Grete Faremo (Ap) sier til NTB at hun merker seg spesielt forslaget om større åpenhet.

– Dette handler om tillit til kommisjonens avgjørelser og er et sentralt punkt å ta med seg, sier hun.

Fjerne småsaker

Arbeidsgruppen konkluderer med at dagens kommisjonsmodell er tillitvekkende.

– Det er egentlig bemerkelsesverdig hvor raskt den er etablert som en ordning det er bred tilslutning til, sier Stridbeck, som likevel legger fram flere forslag til endringer.

Ett av dem er at mindre alvorlige saker, det vil si saker med idømt straff på mindre enn seks måneders fengsel, ikke skal kunne gjenåpnes dersom det har gått mer enn ti år siden dommen ble rettskraftig.

– Dette utgjør i dag 40 prosent av kommisjonens saker, sier Stridbeck.

Politifaglig styrking

Samtidig mener utvalget at Gjenopptakelseskommisjonen bør styrkes politifaglig. I 2004 var fordelingen i kommisjonen tre jurister og tre med politifaglig bakgrunn. I dag er dette forskjøvet til 7-2 i juristenes favør.

Stridbeck sier at økt politifaglig kompetanse kombinert med at gamle småsaker blir fjernet, vil innebære en forventning om grundigere behandling av den enkelte sak som slipper gjennom.

Evighetsmaskin

Utvalget foreslår videre at domstolskontrollen bør begrenses til den generelle lovtolkningen og enkelte grovere former for saksbehandlingsfeil.

Det er i tråd med Høyesteretts avgjørelse nylig da den avviste en begjæring fra Baneheia-drapsdømte Viggo Kristiansen om å oppheve en avvisning om gjenopptakelse fra kommisjonen. Høyesterett begrunnet dette med at domstolen ikke kan overprøve bevisvurderingen i kommisjonen.

– I motsatt fall ville vi skapt en juridisk evighetsmaskin, sier Stridbeck.

Ikke kontroversielt

Faremo sier at hun ikke kan se noen store politiske kontroversielle forslag fra utvalget.

– Jeg vil raskt komme tilbake til en tidsplan for oppfølging av arbeidet, sa hun da hun fikk rapporten.