Innenriks

Vil gi barna mer makt

Den nye barneministeren varsler en tøff kamp mot vold mot barn: - Jeg vil bli husket som en kompromissløs forkjemper for de mest utsatte barna, sier hun.

SVs Inga Marte Thorkildsen har bare vært barneminister i seks dager, men mener selv hun er veteran i sitt engasjement for barn. På Slottsplassen ble hun sitert på sin mors utsagn om at «barn er også folk».

- Hva mente du egentlig med det?

- Jeg mener at vi ofte undervurderer barn. De har både kompetanse, selvinnsikt og et stort refleksjonsnivå. Problemet er bare at vi voksne ofte snakker med dem på en måte som gjør at potensialet deres og det de har på hjertet, ikke kommer skikkelig fram, sier Thorkildsen.

- En sak vi må lære av

Som småbarnsmor og fersk barneminister synes hun det er smertefullt å følge den pågående rettssaken mot moren til åtte år gamle Christoffer Gjerstad Kihle, som ble mishandlet til døde av stefaren 2. februar 2005. Da hun for en tid tilbake møtte Christoffers mormor, ble det et sterkt møte med en kvinne som sist uke vitnet mot sin egen datter som står tiltalt for passiv medvirkning. - Christoffer-saken er helt forferdelig. Så vond at det kan være fristende å skyve den vekk. Men jeg er så opptatt av at vi skal lære av den, sier barneministeren.

Mandag skrev Dagsavisen at antall anmeldelser av vold mot barn har økt dramatisk i kjølvannet av Christoffer-saken, samtidig som mange barn lever med mishandling uten at noen vet om det eller griper inn. Thorkildsen mener det ligger en slags motstand i oss alle mot å tro at voksne vil gjøre noe så grovt mot et forsvarsløst lite barn.

- Jeg synes sviket fra voksne rundt Christoffer er det verste å ta innover seg. Tanken på at det som skjedde kanskje kunne vært avverget, sier hun stille.

Hun mener det er en grov tjenesteforsømmelse hvis meldeplikten ikke følges opp i alle ledd. Hennes stående ordre er klar:

- Meldeplikten er lovpålagt som et selvstendig og personlig ansvar. Det er bedre å melde en gang for mye enn en gang for lite.

Trenger hjelp

Engasjementet til den nye barneministeren kommer åpenbart fra hjertet. Mange personlige erfaringer har vært med på å gjøre de mest utsatte barna til en hjertesak for henne. Thorkildsen trekker særlig fram to. I 2006 var Inga Marte Thorkildsen 29 år gammel, og hospiterte hos barnevernet på Sagene. En dag kom det inn ei jente på hennes egen alder - sterkt forslått. Foranledningen for møtet var at legen på legevakta øyeblikkelig meldte sin bekymring til barnevernet da den unge kvinnen bekreftet at hun var utsatt for vold i hjemmet og hadde et lite barn.

- Vi var spente på hennes reaksjon i møte med oss. Noen hadde jo tross alt «sladra» til barnevernet, sier Thorkildsen.

Men kritikken uteble. Isteden svarte den unge moren med stor lettelse.

- «Vet du, jeg er bare så glad for at flere bryr seg om dattera mi», var hennes kommentar. Det mener jeg må være en rettesnor. Vi må tørre å spørre om vold og det som er tabubelagt. Ofte vil omsorgspersonen selv trenge hjelp og støtte til å verne om sitt eget barn, sier Thorkildsen.

Stor fallhøyde

Hun mener det må bli en automatikk i å stille de rette spørsmålene, enten det er på helsestasjonen, i barnehagen, hos legen eller på skolen.

- I tillegg må vi spørre barna, lytte til det de forteller oss og «holde ut» svarene vi får. Vi har mye å lære av slagordet «Du ser det ikke før du tror det», mener Inga Marte Thorkildsen.

- Er vi feige?

- Ja, vi er det. Jeg har selv latt være å varsle, og angret veldig på det etterpå, forteller Thorkildsen.

Som ganske ung jente var hun nabo til en familie da magefølelsen fortalte henne at barnet muligens ble utsatt for vold og led under foreldrenes rusproblemer. Likevel varslet hun aldri.

- Jeg tenkte at noen andre sikkert hadde sagt ifra allerede, og at hvis jeg tok feil hadde jeg laget unødig mye bråk og problemer for dem. Så, ja, jeg forstår folks vegring. Men ingenting er viktigere for barnas helse og utvikling enn at vi avdekker vold. Vi har ikke noe valg. Barna er ikke foreldrenes eiendom, sier Thorkildsen bestemt.

Den ferske statsråden vet hun legger lista høyt, og at det er mange der ute som har store forventninger.

- Men det er bedre å sitte i statsrådsstolen og ha stor fallhøyde enn å senke ambisjonene på vegne av barna, konstaterer Inga Marte Thorkildsen.

samfunn@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen