Byggeplasser slik som denne i Kudgi i India, har det blitt klart færre av det siste året. Interessen for å finansiere og bygge nye kullkraftverk faller, viser ny global rapport.

Vil fortsatt gjøre gull av kull

Manglende finansering og politiske vedtak har stanset byggingen av over 100 nye kullkraftverk i Kina og India, men Olje­fondet fortsetter å investere i selskaper som vil bygge kullkraftverk.

Innenriks

 

Dette går fram av to nye rapporter fra henholdsvis Coalswarm, Sierra Club og Greenpeace og WWF Verdens Naturfond.

En rekke restriksjoner innført av de kinesiske energimyndighetene, er den viktigste årsaken til at mange planlagte kullkraftverk er satt på vent i Kina, går det fram av rapporten «Boom and Bust 2017» fra de tre førstnevnte organisasjonene.

Les også: - En milepæl for Oljefondet

Solenergi og protester

I India har planene om 13 nye kullkraftverk stanset opp i hovedsak på grunn av manglende interesse fra banker og investorer.

Også i Indonesia og Pakistan møter ny kullkraft motbør. I førstnevnte land har regjeringen skjøvet byggestart for flere kraftverk, flere år fram i tid. Det at fornybar energi blir stadig billigere, kan føre til at planene blir lagt i skuffen for godt. Også i Pakistan satses det på ny klimavennlig energi, primært solenergi. I tillegg har omfattende og gjentatte protester fra bønder og andre om miljøkonsekvensene av nye kullkraftverk, bidratt til å forsinke nybyggingen, ifølge «Boom and Bust 2017».

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Mulige mål

Samlet sett har det vært en nedgang i igangsatt byggestart for nye kullkraftverk på 62 prosent fra januar 2016 til januar i år.

I tillegg er planleggingen av nye kraftverk redusert med 48 prosent, mens pågående bygging er redusert med 19 prosent.

– Det reduserte tempoet i utviklingen av nye kullkraftverk tilsier at målene i Parisavtalen om en global oppvarming på under 2 grader, er innen rekkevidde, konkluderer Greenpeace, Coalswarm og Sierra Club i sin rapport.

Men for å lykkes med det må planene om nye kullkraftverk også i en rekke andre land, bli lagt vekk. I den sammenheng nevnes blant annet Vietnam, Tyrkia og Japan.

Etter atomulykken i kjernekraftverket i Fukushima i 2011, har mange japanere blitt livredde for kjernekraft. Det arbeides nå derfor med planer om en rekke nye kullkraftverk. Blant dem som er involvert er 19 japanske selskaper Oljefondet har investert 13,5 milliarder kroner i. Det viser tall per 31. desember 2016, framskaffet av WWF Verdens naturfond.

Dette er på langt nær de eneste investeringene Oljefondet har gjort i selskaper som vil bygge nye kullkraftverk. Til sammen er det snakk om 48 milliarder kroner i 67 selskaper, ifølge WWF.

Dette skjer til tross for at Stortinget i 2015 vedtok å trekke Oljefondet ut av kullgruver og kullkraft. Forklaringen er at stortingsvedtaket kun gjelder eksisterende produksjon og ikke omfatter selskaper som har planer om å investere i ny kullkraft i framtiden.

Les også: Gjør kål på kull

– Tett smutthullet

– Så lenge Oljefondet ikke sørger for å unngå investeringer i ny kullkraft, risikerer vi at norske sparepenger brukes til å finansiere en klimaversting. Da bidrar vi til å forsinke overgangen til mer miljøvennlig energi, kommenterer Nina Jensen, generalsekretær i WWF.

Hun håper nå at Stortinget vil tette dette «smutthullet» i forbindelse med behandlingen av årets stortingsmelding om Oljefondet.

WWF har tro på at dette vil skje, etter at Arbeiderpartiets Torstein Tvedt Solberg, som har plass i Stortingets finanskomité, uttalte følgende om dette:

«Oljefondet skal ut av kullselskaper. Om dette stemmer må kriteriene stramme til.»

Det å bare ture på med flere investeringer av samme type, vil kunne få dramatiske virkninger for kloden.

Les også: DNB ut av Dakota Pipeline

10 ganger Norges utslipp

«Selv om flere finansielle institusjoner allerede er i ferd med å redusere, begrense eller slutte å finansiere nye kullkraftverk, er det likevel store planer for utbygging», påpeker WWF i sin rapport «Etikk eller falitt?».

Planlagte kullkraftverk «innebærer 70 prosent utvidelse av dagens installerte kullkraftverkkapasitet. Denne utvidelsen tilsvarer 4 ganger den totale installerte kapasiteten for kullproduksjon i hele USA, over 7 ganger den i EU og 42 ganger Norges installerte vannkraftkapasitet», heter det videre.

Ifølge WWFs beregninger vil kullkraftverkene som Oljefondet kan bidra til, alene slippe ut CO2 tilsvarende 10 ganger Norges årlige utslipp, hvert år de neste 40 årene.

Les også: Sola setter oljen i skyggen