Vil fjerne alle krav til familiegjenforening

Av Marie De Rosa og Sofie Prestegård

Et samfunn med mindre økonomiske forskjeller er et av Sosialistisk Venstrepartis selverklærte hovedmål.

Men langt fra alle forslagene i programmet partiet skal vedta i helgen vil virke like bra mot økonomiske forskjeller, mener en rekke økonomer og forskere Dagsavisen har snakket med.

Les også: Militærnekteren Lysbakken vil ruste opp Hæren

– Ingen god idé

Kjell Salvanes, professor i samfunnsøkonomi ved NHH, kaller SVs forslag om å fjerne krav til inntekt og botid for familiegjenforening for en fattigdomsfelle. Han tror forslaget vil virke mot sin hensikt.

– Det er ingen god idé. Jeg tror det kan være en fattigdomsfelle. Det er fornuftig å stille krav om inntekt, særlig hvis du skal forsørge en familie, sier Salvanes.

– SV er et familievennlig parti. Det er ingen fattigdomsfelle å få være familie, svarer SVs Karin Andersen.

Å frykte for familien sin gjør at folk blir sjuke og bruker opp kreftene på det istedenfor integrering, hevder hun, og påpeker at programmet inneholder en rekke tiltak for raskere integrering, som mer språkopplæring.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Heller skattefradrag

Å øke barnetrygden er foreslått som et av SVs hovedkrav i eventuelle regjeringsforhandlinger etter valget. Nettopp for å bedre de økonomiske kårene til barnefamilier.

Jon Epland i Statistisk sentralbyrå (SSB) regnet i 2014 ut at 18.000 barn ville blitt flyttet over fattigdomsgrensa ved å øke barnetrygden, slik SV nå foreslår, men hans SSB-kollega Rolf Aaberge ser betenkeligheter ved å øke barnetrygden.

– Å øke barnetrygden er ikke uproblematisk fordi det vil svekke insentivene til å søke lønnsarbeid. Dermed vil det også komme i konflikt med arbeidslinja som et bredt flertall på Stortinget står bak. For å unngå denne konflikten kunne en i stedet ha gitt lavinntektsfamiliene skattefradrag for lønnsinntekt. Det ville ha økt insentivene for å arbeide og bidratt til reduksjon i fattigdom blant barnefamiliene, sier Aaberge, som er en av Norges fremste forskere på ulikhet og inntektsutvikling.

Les også: Kjønnsdelte møter skal hindre hersketeknikker i SV

– Mindre gjennomtenkt

Førsteamanuensis Jørgen Juel Andersen ved institutt for samfunnsøkonomi på BI har gjort en generell helhetsvurdering av den økonomiske profilen i SVs program. Han mener mange av forslagene vil bidra til å redusere forskjellene gjennom skattereform og politikk rettet direkte mot de fattige.

– Noen forslag virker imidlertid mindre gjennomtenkte og kan virke i motsatt retning. For eksempel vil en ordning der Husbanken subsidierer egenkapitalen for boligkjøpere med betalingsevne kunne virke prisdrivende i boligmarkedet, ikke prisdempende, sier Andersen og legger til:

– Taperne blir de med svakere betalingsevne, som vil kunne oppleve enda høyere boligpriser, men ingen subsidier fra Husbanken.

Les også: Vil tuppe bemanningsbyråer ut av norsk arbeidsliv

SV er uenig

Leder av programkomiteen i SV, Snorre Valen, mener flere av innvendingene fra økonomene er interessante, men ikke helt treffende.

– Når det gjelder barnetrygden så skal du ha ganske mange barn for at du skal kunne leve av den trygden. Men risikoen for dette er årsaken til at SV ikke vil behovsprøve barnetrygden. Men slik barnetrygden er innrettet i dag er det den ytelsen som har minst effekt på arbeidsdeltakelse, sier Valen.

Han er ikke enig i BI-professoren som kaller Husbanken-forslaget for subsidier.

– Mangler du 15 prosent egenkapital skal du kunne søke Husbanken om dette. Det ville kunne virke prisdrivende fordi flere ville fått muligheten til å kjøpe bolig, men dette må ses i sammenheng med våre forslag om å vri skatt fra inntekt over på bolig. Det vil ha en nedkjølende effekt på markedet, mener Valen.

Les også: Kamp om toppverv i SV

Debattsaker i SV

* Det er flere endringsforslag og dissenser som skal diskuteres på SVs landsmøtet i på Gardermoen i helgen.

* Partiet skal både behandle programmet de går til valg på for de neste fire årene og bestemme seg for hvilke krav de vil sette som betingelse for regjeringsdeltakelse. Blant sakene det er endringsforslag og dissens på, er disse:

* Om partiet skal innføre krav om selvbestemmelse og 15 års aldersgrense for rituell omskjæring.

* Om partiet skal gå inn for aktiv dødshjelp, med reservasjonsrett for helsepersonell.

* Skal partiet gå fra «nedkriminalisere» til «avkriminalisere» besittelse av brukerdoser av narkotika.

* Om SV kun skal støtte en regjering som straks setter i gang arbeidet for et atomvåpenforbud, og sier nei til at Norge bidrar til NATOs rakettskjold.

* SV vil at det regionale folkevalgte nivået skal ta over ansvaret for sykehusene, men det er dissens om dette skal være en forutsetning for fylkessammenslåing.

* Om partiet skal gå inn for mer nynorsk i den kulturelle skolesekken.

* Og om partiet skal kreve at enhver regjering de samarbeider med i løpet av kommende stortingsperiode skal kutte mellom 1,9 og 2,4 millioner tonn CO2 årlig.