Vil bygge en rødgrønn plattform for maten vår

Senterpartiet vil samle en rødgrønn front for omlegging av matproduksjonen. Dette er bare ett av mange områder der Sp vil samle opposisjonen framover, lover Per Olaf Lundteigen.

Selvforsyningsgraden i Norge ligger rundt 40 prosent. På enklere norsk: Vi lager bare 40 prosent av maten vår selv.

Det er altfor lite, mener Senterpartiet. Partiet foreslår i Stortinget å øke selvforsyningen til 50 prosent innen 2026.

Forslaget bør utgjøre en felles rødgrønn plattform foran stortingsvalget i 2021, mener Per Olaf Lundteigen (Sp).

– Gror igjen

Det er selvforsyningsgraden korrigert for import av fôr som skal økes til minst 50 prosent innen utløpet av 2026 i Sps forslag. Det hjelper ikke om hundre prosent av kyllingproduksjonen skjer i Norge så lenge fôret til dyrene er importert fra utlandet.

– Forslaget gir langsiktighet for bøndene og trygghet for befolkningen, sier Lundteigen.

Han vil øke fruktbarheten i jorda gjennom ny teknologi, styrke vernet av matjord og ta i bruk mer utmark.

– Vi må ta i bruk arealer som er lagt brakk i sentraliseringen av jordbruket de siste tiårene. Se ut vinduet når du kjører bil i distriktene. Norge gror igjen!, sier Lundteigen.

Import av billig korn fortrenger norske jordbruksarealer. Vår avhengighet av matimport gjør oss sårbare for internasjonale svingninger og naturkatastrofer, og utarmer norske bønder. Fôrimporten må være et nødvendig supplement når den nasjonale planteproduksjonen er for liten, sier Lundteigen.

Vil koste mye

Forslaget vil koste. Lundteigen mener Norge må sette tollvernet så høyt som vi kan, og sier vi forbrukere må tåle en viss prisøkning for melk. Det må brukes penger for å få liv i alle distrikter. Det er mindre lønnsomt å drive med landbruk i Troms enn på Jæren, men begge deler trengs for å sikre befolkningen trygg tilgang til sunn og god mat.

– Skikkelig blandingsøkonomi må til, sier Lundteigen.

Forslaget er som skapt for et samarbeid mellom Sp og Arbeiderpartiet, mener han – det er de to partiene som historisk har vært de skapende, produserende partiene i Norge. Lundteigen drar linjene helt tilbake til kriseforliket i 1935, da Sp samarbeidet med «klassefienden» i Ap om en omlegging av blant annet jordbrukspolitikken. Også da var importen av korn fra utlandet så høy at den truet norske bønder, sier Lundteigen.

LES OGSÅ: «Fôrkrise er årets ord. Det kunne det ha vært i 2017 også»

Lover tydelig alternativ

Han lover at Senterpartiet vil samle opposisjonen om tydelige alternativer også på andre saksområder framover.

– Vi jobber systematisk med å skaffe flertall på viktige saksområder, sier Lundteigen.

Lundteigen nevner helsepolitikken, der Sp har foreslått å skrote foretaksmodellen. Han snakker om arbeidslivspolitikken, om å regulere arbeidsinnvandringen til landet, og om å sikre nasjonalt eierskap til naturressursene.

– Det er ikke nok å være imot regjeringens politikk, vi må vise tydelige alternativ. Jeg vil bygge plattformer for opposisjonen på flere saksområder framover, sier han.

Ap: Enige i tankegangen

Lundteigen lykkes i det første forsøket på å dra med seg de andre rødgrønne partiene. Det ligger riktig tankegang bak forslaget om selvforsyning, sier landbrukspolitisk talsmann Nils Kristen Sandtrøen i Ap.

– Arbeiderpartiet er helt med på at vi må sørge for norsk matproduksjon med grunnlag i de naturressursene vi har. Det gir oss matsikkerhet og tilgang til mat av topp kvalitet. Et samfunn der det er usikkerhet om tilgangen til mat, er et sårbart samfunn, sier han.

Han vil ikke uten videre gi sin tilslutning til forslaget, men mener å se at alle partiene på rødgrønn side vektlegger verdiskapning i natur og jordbruk, og tror dette kan være en måte å samle de rødgrønne partiene på.

– Det er bra med en felles rødgrønn forståelse av situasjonen: Vi må forsterke matproduksjonen i Norge. Vi la i fjor vår fram vår opptrappingsplan for trygg mat på norske ressurser. Vi er enige om hvor vi skal. Da vil løsningene falle på plass. Det er som å legge et puslespill: Du må vite hvordan bildet skal bli, og det blir stadig større framgang etter hvert som flere biter faller på plass, sier Sandtrøen.

SV: Ambisiøst og nødvendig

Nestleder Torgeir Knag Fylkesnes i SV støtter Sps forslag.

– Dette er helt på linje med SVs politikk, sier han.

Forslaget er veldig ambisiøst, men helt nødvendig, sier han.

– Vi kan ikke være så avhengig av import av mat og kraftfôr som i dag. Jorda pines mange steder i verden, og matproduksjonen trues. Vi må ta i bruk våre egne ressurser igjen, før ljåen faller, sier han.

Knag Fylkesnes vil «måtte legge til noen ting og endre noen ord» i forslaget til Sp før det eventuelt kan legges til grunn som en forpliktende plattform for opposisjonen, men han deler ambisjonen og intensjonen fullt ut.

– Vi må opp til 50 prosent selvforsyning, og etter hvert enda lenger. For å nå dit må vi løfte distriktsjordbruket og se på fordelingen mellom store og små bønder, sier han.

– Dette er ikke bare riktig politikk for rødgrønn side. Det er helt riktig politikk for Norge, sier Knag Fylkesnes.

Rødt og MDG er med

Marie Sneve Martinussen, nestleder i Rødt, stiller seg bak forslaget. Det er helt i tråd med hva Rødt foreslo under forhandlingene om jordbruksoppgjøret i fjor, sier hun.

– Dette handler om både beredskap og solidaritet. Vi må produsere vår egen mat i en verden der mange mangler mat, sier hun.

Une Bastholm, talskvinne i MDG, er med.

– Vi mener målet må være en selvforsyningsgrad på 60 prosent innen 2030. Sps forslag er et godt skritt på veien, sier hun.

Veien til målet er ikke helt den samme. MDG mener det er viktig å øke produksjon av vegetabilsk protein og grønt til mennesker. Kjøttforbruket bør ned for å få et mer bærekraftig landbruk og øke selvforsyningen, mener de. Der er ikke Sp.

De to partienes ulike syn på rovdyr og vern vil også by på motstand i bruken av utmark. Men de deler målsettingen.

– Rovdyr er ikke den største utfordringen for norske bønder. Det er derimot politikken til regjeringen, som behandler landbruket som om det var spikerproduksjon. Billig mat har en høy pris for bonden, dyrene og miljøet. Vi må sørge for variert jordbruk i hele landet, sier Bastholm.

LES OGSÅ: Bastholm spår kamp om matressursene