Regjeringens første budsjettkonferanse er ferdig, og de blåblå er et skritt nærmere sitt første egensnekrede statsbudsjett.

Med løfter om skattekutt på opp mot 100 milliarder er det store spørsmålet hvordan finansminister Siv Jensen (Frp) har tenkt å skaffe økonomisk handlingsrom til å gjennomføre alle de store reformene lovet innen samferdsel, helse og justis. Nå forventer Frp-nestleder Per Sandberg at Jensen bruker flere oljemilliarder i statsbudsjettet.

Forventer mer pengebruk

Frp er det eneste partiet på Stortinget som vil bruke mer oljepenger enn det handlingsregelen legger opp til. Handlingsregelen tilsier at man ikke skal bruke mer enn fire prosent av avkastningen på oljefondet hvert år.

Men da regjeringen Solberg fikk revidere det rødgrønne budsjettet beholdt de den økonomiske rammen til tidligere statsminister Jens Stoltenberg (Ap) på 2,9 prosent.

Per Sandberg (Frp) vedgår at rammene innenfor handlingsregelen er større enn det regjeringen unyttet seg av i revidert statsbudsjett for 2014. Han mener regjeringen uten problemer kan løfte bruken fra 2,9 prosent og fortsatt «være innenfor det som handler om press og kronekurs».

- Frp og Høyre kan utnytte handlingsrommet i større grad enn i 2014. At regjeringen øker dette til nærmere 4 prosent er ingen katastrofe for norsk økonomi. Jeg tror det forventes av næringsliv og folk flest, sier han.

Sandberg understreker at Frp alltid har vært like opptatt av hvordan avkastningen brukes, som mengden som fases inn i budsjettet. Spesielt gjelder dette å skille mellom investeringer og drift. Frp har tatt til orde for at investeringer i infrastruktur bør tas utenom handlingsregelen, fordi dette er samfunnsøkonomisk lønnsomt. I regjeringsplattformen har man lovet å utrede dette, og Sandberg understreker at han vet at regjeringen også ser på dette i budsjettforhandlingene.

- Investeringer i norsk infrastruktur vil gi større avkastning, styrke konkurranseevnen og gi et lavere kostnadsbilde på sikt. Jeg forventer at det vil være klart og tydelig i budsjettet for 2015, sier Sandberg.

Offentlige kutt

Et høyt offentlig forbruk har også vært en kjepphest for Frp lenge. En Frp-kilde i regjeringsapparatet forteller at den «ville veksten» i antall offentlig ansatte, stopper nå. Flere oppgaver gitt til stat, fylkeskommune og kommunene overlapper hverandre, dermed ligger det her et innsparingspotensial, mener kilden.

Finanspolitisk talsmann for Frp, Gjermund Hagesæter, sier til Dagsavisen at kuttene de allerede har gjort på dette området har gitt regjeringen større spillerom - og mener det er rom for flere kutt.

- Norge har en av de største og tyngste i offentlig sektor i verden, så det bør være mulig å holde igjen og redusere veksten der, sier han.

Per Sandberg mener redusert byråkrati, forenklet forvaltning, modernisering og effektivisering vil gi ytterligere handlingsrom.

- Dette trenger ikke bety ansettelsesstopp, selv om det kanskje blir nødvendig. I privat sektor har man omstilling konstant. Vi mangler arbeidskraft, så ansatte i offentlig sektor bør også kunne omstille seg til nye jobber, sier han.

«Symbolbevilgninger»

Etter det Dagsavisen erfarer kan også SVs og Senterpartiets hjertesaker måtte lide. «Symbolbevilgninger» til ulike særinteresser på titalls millioner hver, blir fort mye i sum, sier en kilde.

Eksempelvis landbrukssubsidier, midler til innvandrerorganisasjoner og midler til nasjonale minoriteter som tatere og samer. Dette er poster hvor Frp kutter i sitt alternative budsjett. Et budsjett i hovedsak satt opp av Jørgen Næsje (Frp), som nå er Jensens statssekretær. I forhold til de rødgrønnes bevilgninger legges det der opp til størst kutt under postene kommunal og forvaltning, kultur, bistand, fiskeri og landbruk. Samt flere utgiftsreduksjoner under Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

samfunn@dagsavisen.no

- Hvor skal hun kutte?

Finanspolitisk talsmann i Arbeiderpartiet Jonas Gahr Støre er svært spent på hvordan Jensens regnestykke går opp.

- Dette er en regjering som har skattekutt som sin viktigste prioritering. De to partiene har valgløfter om skattekutt på 25-100 milliarder kroner. Det vil gi mindre inntekter. Samtidig skal en ha økning på utgiftssiden når det gjelder helse, skole og samferdsel, for å nevne noe. Spørsmålet er da hvor skal hun kutte?

Han registrerer signalene fra Hurdal om klare budsjettkutt, og minner om hvordan partiet har prioritert tidligere.

- Frp har i tidligere budsjetter foreslått milliardkutt i offentlige innkjøp og antall ansatte i offentlig sektor. Det er ikke noe de har annonsert skal skje gradvis, men umiddelbart, sier han.

Støre vil følge de blåblås grep med interesse, men mener det er feil å kalle norsk offentlig sektor som uproduktiv i internasjonal sammenheng.

- Å påstå at det er masse unødig arbeidskraft i offentlig sektor tror jeg mange vil oppleve som krenkende, sier han.