En bil på deling for Abdullah Alsabeehg (t. h.), broren Muhammed og to andre søsken, har så langt vist seg å være mer enn nok.

Vil bli best i verden på bildeling

SAMFERDSEL: Oslo kan bli verdens beste by på bildeling. Abdullah Alsabeehg og broren Mohammed viser vei. Hver av dem har nå kjøpt seg en kvart bil.

Innenriks

- Én bildelingsbil erstatter mellom 4,5 og 14 privatbiler. Hvis bildeling blir mer vanlig, vil vi dermed kunne redusere biltrafikken, noe som vil være gunstig på mange vis, påpeker Abdullah Alsabeehg.

- Hva må til for å gjøre bildeling mer utbredt?

- Flere parkeringsplasser som er forbeholdt bildelingsbiler, svarer Alsabeehg.

Dette har han nå selv tatt initiativ til, i kraft av å være medlem av Samferdsels- og miljøkomiteen i Oslo bystyre, for Arbeiderpartiet.

Tidligere i høst foreslo Alsabeehg og partifelle Anders Røberg-Larsen, at det måtte legges til rette for flere oppstillingsplasser for bildelingsbiler. Det endte med et enstemmig vedtak i Samferdsels- og miljøkomiteen, hvor byrådet ble bedt om å utarbeide en bildelingsstrategi.

Arne Lindelien er daglig leder i Bilkollektivet, en av tre bildelingsordninger i Oslo. Han har store forhåpninger til hva dette vedtaket kan føre til.

- Det skal ikke veldig mye til før vi kan bli verdens beste by på bildeling, sier Lindelien.

- Zürich er i dag den byen med størst tetthet av bildelingsbiler sett i forhold til innbyggertallet. Der har de cirka 800 slike biler. I Oslo er det nå om lag 250 bildelingsbiler. Skal vi matche Zürich må vi opp i 500 biler, utdyper han.

- Hva mener du bør være målet?

- Målet bør være 1.000 parkeringsplasser forbeholdt bildelingsbiler i løpet av fem år, svarer Lindelien.

- Hva slags effekt kan det få?

- Med 1.000 bildelingsbiler vil det bli 4-5.000 færre biler i Oslo sentrum. Allerede bidrar vår virksomhet til at vi sparer 1.000 parkeringsplasser fordi hver bil blir delt mellom flere brukere.

- Men er det mange nok som vil dele bil?

- Medlemstallet vårt vokser stadig, og vi har nå passert 4.500 brukere. En utredning, som ble gjort av Rambøll, konkluderer med at det er mellom 60.000 og 100.000 potensielle bildelere i Stor-Oslo.

 

Bedre enn svigermors bil

Yngve Rønning, som er bosatt på Torshov, er en av Oslos mer rutinerte bildelere. I om lag åtte år har han vært med i Bilkollektivet.

- For folk som trenger bil bare histen og pisten er bildelingsbiler kostnadsmessig overlegne vanlige privatbiler, konstaterer Rønning.

For tida disponerer familien svigermors bil, men det har likevel ikke gitt Rønning lyst til å kjøpe egen bil.

- Det er så lite du trenger egen bil til når du bor i byen. Det er stort sett bare når det er snakk om ferier eller helgebesøk du virkelig trenger bil, og det behovet kan du dekke ved bildeling.

Abdullah Alsabeehg har valgt en litt annen løsning. Sammen med søsknene Mohammed, Zainab og Ali, spleiset han på en liten bruktbil for bare et par uker siden.

- På en måte er jeg dermed del av et minibildelingskollektiv, sier Alsabeehg.

- Når bruker du den kvarte bilen din?

- Hvis jeg skal flytte noe tungt, hvis det er snakk om å reise lange avstander hvor kollektivtilbudet er dårlig, eller hvis jeg har ekstremt dårlig tid. Da kan det hende at jeg bruker bilen, svarer Alsabeehg.

- Men den kommer som et supplement til kollektivtilbudet, tilføyer han.

 

Enklere for rustholker

For at bildeling skal bli et godt alternativ for mange andre også, mener Alsabeehg at parkeringsplasser forbeholdt bildelingsbiler, primært bør plasseres nær kollektivknutepunktene og i sentrum.

- Vi er avhengige av faste plasser slik at det er lett for brukerne å finne bilene, og slik at de er garantert å få returnert dem, skyter Lindelien inn.

Alsabeehg håper også at det skal la seg gjøre å utvikle nye rabattordninger, slik at oslofolk kan spare penger på å veksle mellom å reise kollektivt, bruke bysykkel og kjøre delebiler.

Han ønsker dessuten at bildeling skal bli en normal praksis for etatene i Oslo kommune. Allerede er det slik at Eiendoms- og byfornyelsesetaten og Akershus fylkeskommune benytter seg av bildeling.

Bilkollektivet startet sin virksomhet i 1995. Bildelingen i Zürich startet allerede i 1948, og da av økonomiske årskaker. Mange hadde rett og slett ikke råd til å eie egen bil, ifølge Ciceros nettsider.

Nå er det lagt til rette for bildeling i mange europeiske byer, slik som London, København og Brussel, nevner Lindelien.

Han er frustrert over hvordan Oslo kommune så langt har forholdt seg til bildeling.

- Hvis du eier en gammel, rusten Mazda kan du okkupere 12-15 kvadratmeter med kommunal grunn og stå der gratis nærmest så lenge du vil. Hvis du har elbil stiller kommunen ikke bare parkeringsplass til rådighet, men også gratis strøm. Det er også helt naturlig å sørge for taxiholdeplasser og bygging av busslommer. Men for bildelingsordningen finnes det ingen infrastruktur. Vi blir henvist til det private markedet og til å konkurrere med privatbilen om leie av parkeringsplasser. Det kan fort bli veldig dyrt, påpeker Lindelien.

tor.sandberg@dagsavisen.no

 

Det er snart 2,5 millioner personbiler i Norge.

Om lag hver tiende personbil er hjemmehørende i Oslo.

En gjennomsnittlig personbil i Oslo brukes bare en halv time hvert døgn.

En bildelingsbil kan derfor erstatte alt fra 4,5 til 14 privatbiler.

Mange bilister reduserer bilbruken sin betydelig når de blir del av en bildelingsordning.

De første bildelingsordningene ble startet i Sveits i årene etter andre verdenskrig.

Antallet bildelere i Europa forventes å passere fem millioner i løpet av 2015.

I Norge bor de fleste bildelerne i Oslo, men det finnes bildeleordninger også i byer som Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø.

Kilder: Statens vegvesen, Transportøkonomisk institutt, Bilkollektivet og Dagsavisen

bilbruk og -deling