Ifølge folketrygdloven skal sykmeldte begynne å jobbe igjen så fort de blir i stand til det, men Nav følger i altfor liten grad opp dette kravet overfor de sykmeldte, arbeidsgiverne og legene, viser erfaringer fra Hedmark. FOTO: HILDE UNOSEN

Vil at syke skal jobbe mer

SYKEFRAVÆR: Sykepengene kan kuttes med 2,8 milliarder kroner i året hvis Nav skjerper håndhevingen av aktivitetskravet for sykmeldte.

Det mener Nav selv, i lys av nylige erfaringer fra Hedmark.

Etter at oppfølgingen av sykmeldte i fylket ble skjerpet i fjor vår, falt sykefraværet med 8 prosent der. Det førte til at utbetalingene av sykepenger gikk ned med 82 millioner kroner i løpet av ett år.

- Sykmeldte friskmeldes raskere enn før i Hedmark. Hvis vi greier å få til det samme i resten av landet, vil ikke bare staten spare mye penger, men vi vil også få satt mange hender tilbake i produksjon igjen, påpeker kunnskapsdirektør Yngvar Åsholt i Nav.

 

Sykmeldte skal jobbe

Det Nav Hedmark har begynt å gjøre, er rett og slett å etterleve regelverket i langt større grad enn før, i sin oppfølging av sykmeldte.

* Av folketrygdloven går det fram at sykmeldte skal være delvis i jobb.

* Dette skal skje så tidlig som mulig og senest innen åtte uker.

* Hvis den sykmeldte ikke kommer seg delvis tilbake i jobb, skal sykepengene stoppes etter åtte uker.

* Eneste måte å unngå en slik stopp på, er ved å få unntak fra aktivitetskravet.

- Mange vet nok ikke at det forventes at du skal tilbake på jobb så fort som mulig i sykmeldingsperioden, men i Hedmark har vi fått til en vesentlig bevisstgjøring om dette, sier Åsholt.

- Nå begynner derfor folk å jobbe igjen så fort de føler seg friske nok til det, mens de før gjerne gikk sykmeldt noen uker ekstra. Og legene er blitt mer bevisste på å avslutte sykmeldingene, utdyper han.

 

Mange blir unntatt

Årlig skal Nav vurdere om det nevnte aktivitetskravet er oppfylt for over 200.000 arbeidstakere som har vært sykmeldt i mer enn åtte uker.

Men så langt synes det som om det er relativt enkelt å få innvilget et unntak fra kravet om at man skal jobbe delvis. Så mange som seks av ti fikk det i fjor.

Kun unntaksvis blir slike unntak begrunnet med at det ikke er mulig å tilrettelegge arbeidsplassen for den sykmeldte. Bare 4 prosent av unntakene ble begrunnet på denne måten i 2012.

Resten av de sykmeldte, hele 96 prosent, fikk unntak av medisinske grunner.

Satsingen i Hedmark viser at legene ofte innvilger unntak uten å ha gode argumenter for dette.

Ikke bare for staten, men også for arbeidsgiverne og for de sykmeldte selv, vil det være gunstig hvis flere klarer å komme seg i jobb raskere. Det mener Christl Kvam, regiondirektør i NHO Innlandet, som representerer både Hedmark og Oppland.

- Folk er jo ansatt på grunn av sin kompetanse. Det vil være en større utfordring for en arbeidsgiver å ha folk som er helt borte fra jobb, enn å ha noen som kan bidra med 60, 70 eller 80 prosent av hva de vanligvis bidrar med, sier Kvam.

- Samtidig er lettere psykiske lidelser en av de store grunnene til at ansatte blir borte fra jobb. Men da blir du ikke noe bedre av å sitte hjemme alene. Da er det bedre å være sammen med andre på en arbeidsplass, tilføyer hun.

- Hva må til for å få til kraftige kutt i sykelønnsutbetalingene også andre steder?

- Dette får vi ikke til uten en veldig god dialog mellom hver enkelt lege, arbeidstaker og arbeidsgiver, svarer Kvam.

tor.sandberg@dagsavisen.no