– Vil aldri gå med på returavtale

Av Sofie Prestegård, Marie Melgård og Åsne Gullikstad

– Jeg var der i fjor på besøk og møtte en høytstående politiker som to uker tidligere hadde vært til stede på møtet med regjeringsmedlemmene fra Frp. Vedkommende lo og beskrev hele møtevirksomheten som et spill for galleriet. Det kommer ikke til å bli en avtale var det klare budskapet, sier en eritreisk kilde, med sentrale forbindelser, til Dagsavisen.

Den blåblå regjeringen har det siste året hatt en dialog med eritreiske myndigheter om en mulig returavtale med det østafrikanske diktaturet:

I juni 2014 reiste en statssekretær fra justisdepartementet til Eritrea, og i desember 2014 var representanter på embetsnivå på besøk. I tillegg har det også vært møter i forbindelse med ulike internasjonale konferanser både i oktober og november 2014, opplyser Justisdepartementet.

Søndag returnerte statssekretær Jøran Kallmyr (Frp) fra sin reise til Eritrea. Han kunne fortelle at Norge har fått på plass en avtale om å sende norske eksperter til landet for å samle landinformasjon.

– Frp hadde tryglet og bedt, men regjeringen har ingen planer om å innfri ønske om en returavtale, sier den eritreiske kilden om et av fjorårets møter.

LES OGSÅ: Dette flykter eritreerne fra

«Ikke kom til Norge!»

Direktør Kjetil Tronvoll ved senter for afrikanske studier ved International Law and Policy Institute, tror heller ikke at en returavtale er sannsynlig.

– Dette er symbolpolitikk, sier Tronvoll.

Han mener dette gir Norge et omdømmetap i internasjonal sammenheng når det gjelder arbeidet for menneskerettigheter. Tronvoll sier han først og fremst ser på det som et signal til velgere fra Frp.

Men signalet har også en annen ønsket effekt:

– Det sender en preventiv advarsel til eritreere som kan være på vei til Norge: «ikke kom til Norge». Slike signaler snappes veldig fort opp av menneskesmuglere, som da heller vil velge å sende eritreere til et annet land, sier Tronvoll.

Følg oss på Twitter og Facebook!

– Risikabel strategi

Det er i så fall ikke første gang norske myndigheter forsøker å sende ut politiske signaler for å få nedgang i asyltall fra en gruppe.

Det sier forskningssjef ved Ipsos MMI, Jan Paul Brekke, og viser til to eksempler fra 2003:

Da varslet Norge at man vurderte endringer i familieinnvandringspolitikken. Samme uke endret det ankomstmønstret for somaliere. Senere samme år forsøkte man samme tiltak overfor tsjetsjenere, men da uten effekt.

– Det er fristende for politikere å sende sterke signaler og håpe det får effekt, men det er et komplekst spill. Det er en risikabel strategi om man ikke følger opp de signalene man gir, for det kan svekke ens legitimitet til neste gang, sier Brekke.

I mai og juni har det vært en sterk økning av eritreiske asylsøkere til Norge. En årsak kan være at det er høysesong for ferdsel over Middelhavet, en annen årsak kan være at Norge er favorittdestinasjon for eritreere. Flertallet får opphold på grunn av beskyttelsesbehovet.

– Sånn sett kan signalene fra myndighetene være et forsøk på å kontrollere ankomstene, sier Brekke.

LES OGSÅ: - Jeg betalte for reisen

«Kynisk utspill»

Jon Ole Martinsen, seniorrådgiver i NOAS, mener Justisdepartementets forhandlinger med Eritrea er et «kynisk politisk utspill»:

– Formålet er mer å skremme eritreere på flukt til å velge å komme til andre land enn Norge, sier Martinsen.

Han viser til at det eritreiske miljøet i Norge allerede ser med bekymring på «den politiske flørten mellom Justisdepartementet og Eritrea».

– De frykter hva som skjer med deres egen oppholdstillatelse og de snakker selvsagt med venner og bekjente. Da begynner ryktet å gå om at Norge vil endre kurs i synet på beskyttelsesbehov for eritreere. Det vil få konsekvenser for valget til eritreere på flukt og være medvirkende til at de velger andre land enn Norge.

Martinsen mener dette er «lite pent» fra Norge i et byrdefordelingsperspektiv, fordi våre naboland som Sverige, sannsynlig må ta en større del av ansvaret for folk på flukt.

LES OGSÅ: Asylstrømmen på sitt sterkeste siden 2009

Får observatører

Statssekretær Jøran Kallmyr mener de som kritiserer regjeringens besøk har misforstått.

– Alle land er pliktige til å ta imot egne borgere. En returavtale handler ikke om det, men om hvordan en eventuell retur skal foregå. Så vil fortsatt alle asylsøknader bli behandlet individuelt av utlendingsmyndighetene, sier Kallmyr.

Majoriteten av eritreere som søker beskyttelse får innvilget sin søknad, men dette gjelder ikke alle. Det er viktig fra norsk side å etablere en dialog med eritreiske myndigheter om verifisering og retur i utlendingssaker som omfatter eritreere uten et beskyttelsesbehov, opplyser Justisdepartementet.

Kallmyr sier det var hovedsakelig tre ting han tok opp på besøket: Nasjonaltjenesten som bør reduseres til 18 måneder, viktigheten av tilgang til landet for å samle fakta, og menneskerettighetssituasjonen i landet, der han oppfordret sterkt til økt åpenhet.

– Jeg mener den ferske FN-rapporten om Eritrea er svært bekymringsfull. Dette er en rapport som er skrevet uten at man selv har fått tilgang til Eritrea, sier Kallmyr, som mener det understreker viktigheten av tilgang.

Norge har nå fått lovnader om at norske eksperter skal få kunne dra til Eritrea for å samle informasjon.