Innenriks

– Vi må skjerpe oss

Mani Husseini har selv opplevd å ikke tørre å prate om følelsene sine i tenårene. Nå oppfordrer han gutta til å snakke mer sammen.

Av Marie Melgård og Eira Lie Jor

I kjølvannet av TV 2-serien «Sykt Perfekt» har Hussaini tatt pennen fatt. I et debattinnlegg i Dagsavisen har han en klar oppfordring til gutter: Snakk sammen.

Selv har han følt på kroppen hvordan det er å være usikker tenåring uten å ha noen å snakke med.

– Da jeg gikk på ungdomsskolen og videregående var det et press på å ha de kuleste klærne. Alle skulle ha Phenix-jakke for å være en del av gjengen. Foreldrene mine hadde ikke råd til merkeklær. Da hadde jeg tanker om at jeg ikke var bra nok, at alle andre var mye bedre. I ettertid har det vist seg at jeg var ikke den eneste som følte det sånn. Men jeg og de andre turte ikke å snakke om dette, vi skammet oss. Jeg skulle ønske jeg hadde snakket med noen om disse følelsene, så kunne vi ha sagt til oss selv at vi ville overleve ungdomsskolen selv om vi ikke hadde denne jakka, sier han.

LES AUF-LEDERENS INNLEGG HER: – Vi må snakke sammen, gutter

Skjerpings

Hussaini opplever at han som ung mannlig politiker har et ansvar for å åpne opp den offentlige samtalen om gutters psykiske helse og utfordringer.

– Vi gutter må skjerpe oss! Nå må også vi snakke sammen. «Sykt Perfekt» fokuserer på utfordringene jenter opplever knytta til kropp, seksualitet og følelser. TV 2 sier det var vanskelig å få gutter til å åpne seg opp om det samme. Selv om gutta er vanskelig å få tak i, betyr ikke det at gutter ikke sliter med de samme problemene. Snarere tvert imot, sier Hussaini.

«Kvinnegreie»

AUF-lederen viser til at det i snitt er to menn mellom 15–34 år som tar livet sitt hver uke i Norge. Få tar kontakt med psykisk helsevesen. Hussaini tror det henger sammen med at det fremdeles er et tabu å snakke om de vanskelige tingene.

– Mange gutter tenker det er en kvinnegreie å snakke om følelsene sine, det ses på som en svakhet. Men vi må si at nei, å slite er en menneskelig greie. Du er ikke noe mindre mann fordi du snakker med kompisen eller broren din om hvordan du har det. Dessuten må vi som kompiser eller brødre ikke være redde for å ta kontakt. Hvis vi ser noen som sliter, så holder det ikke å spørre om det går bra også få et «ja». Vi må også tørre å spørre og grave litt.

LES KOMMENTAR: Forsøk senere skolestart for ungdom! (Hege Ulstein)

Menn inn i helsesektoren

Men det er ikke bare opp til hver enkelt å «snakke litt». Hussaini mener politikerne også har en jobb å gjøre.

– Vi må få mer tilgjengelig helsepersonell på skolene. Sju av ti helsesøstre sier de ikke tør å stille oppfølgingsspørsmål, fordi de er redde for å få problemer i fanget de ikke kan følge opp. Det er tragisk. I tillegg må det flere menn inn i sektoren. For noen unge gutter kan det være enklere å åpne seg opp for mannlig helsepersonell, sier Hussaini.

Han ser også for seg et varslingssystem hvor personer kan si ifra dersom de mistenker at noen sliter.

– Jo flere lavterskeltilbud, jo enklere blir det å si ifra, sier han.

– Gutter opplever også press

– Skolehelse-tjenesten må bli mer mangfoldig, sier Reform.

Sosiolog og rådgiver hos Reform – ressurssenter for menn, Daniel Getz, gir AUF-leder Mani Husseini rett i at også gutter kanskje opplever et sterkere kroppspress nå enn før.

– Gutter opplever også et press på å være perfekt i større og større grad, særlig gjennom sosiale medier og på internett.

Hever stemmen

Getz er enig i at gutter må snakke mer sammen, men peker på at det så smått begynner å bli mer åpenhet fra guttenes side rundt denne typen problemer.

– Den siste tida har det kommet fram historier i mediene om gutter som har blitt kalt feite fordi de ikke har sixpack. Det er det bra at noen begynner å snakke om. Gutter er nok likevel ikke like flinke til å snakke sammen om hva de føler rundt den typen press, eller om egen helse, som mange jenter er, sier Getz.

Mangfold i skolen

Han mener det er vanskelig å snakke om konkrete tiltak, men peker på at mangfold i skolehelsetjenesten er viktig, og kan bidra til at flere tar kontakt.

– Skolehelsetjenesten bør representere mangfoldet i befolkningen på en bedre måte, både når det kommer til kjønn og etnisitet.

Dette mener de andre ungdomsparti-lederne

Tord Hustveit, Unge Venstre

Det er viktig at mannlige forbilder blir flinkere til å dele sine historier, Jeg tror også det er et strukturelt problem: Flertallet av helsesøstre er i dag kvinner, det gjelder også psykologistudentene. Det er få menn i primærhelsetjenesten som gutter kan henvende seg til.

Kristian T. Riise, Unge Høyre

På generelt grunnlag er det sikkert rett at gutter må bli flinkere til å snakke sammen. Det er mye som kan gjøres politisk, som å øke helsesøstertilbudet der ungdom er, men vi må også være ærlige på at politikken møter noen begrensninger. Vi kan ikke løse alt.

Nicholas Wilkinson, SU-leder

Gutter bør selvsagt prate mer sammen, men epidemien av dårlig psykisk helse løses ikke av at folk «snakker sammen». Vi må løse det politisk: Merke retusjert reklame, ha helsesøstre på hver skole og dempe kjøpepresset.

Erling Laugsand, Senter-ungdommen

Det har vært fokus på jenter og kroppspress, men guttene er blitt litt glemt. Det finnes ingen fasit, men det handler om å være bevisste. Samfunnet må vise fram et mangfold av kropper, og ikke bare de kroppene som er umulig å leve opp til.

Bjørn-Kristian Svendsrud, FpU

Skolen spiller en viktig rolle her, særlig skolehelsetjenesten. Både flere ansatte og et bedre innhold er viktige politiske tiltak. I tillegg handler det om å være gode rollemodeller og forbilder – det er viktig å få fram at man er god nok akkurat som man er.

Mer fra Dagsavisen