Innenriks

Vi klager mer på sykehjemmene

Rekordmange klager på landets sykehjemstilbud. Hittil i år har 93 Oslo-borgere henvendt seg til Helse - og sosialombudet med sin misnøye. Det er nesten like mange som i hele 2009.

- Henvendelsene øker år for år. De gjelder som oftest tildelingspraksis og kvaliteten på tjenesten, forteller Anne-Lise Kristensen, helse- og sosialombud i Oslo.

Hittil i år har ombudet fått 93 henvendelser om sykehjem. Det er omtrent like mange som i hele 2009. Tendensen er den samme over hele landet. Dagsavisen har hentet inn tall fra sju fylker som viser at antallet klager øker (se egen tabell).

Dette klager vi på

Disse klagene går igjen:

* * Høy terskel for å få sykehjemsplass.

* * Lang saksbehandlingstid ved søknad om plass.

* * Lav bemanning og lite tid til den enkelte pasient, færre aktiviteter og «ingen å prate med».

* * Feilmedisinering.

* * Oppfølging av pårørende til pasienter i livets siste fase.

* * Bruken av dobbeltrom og standarden på rommene.

* * Flytting mellom ulike avdelinger og sykehjem.

Bekymret for demente

Men det er ikke de eldre selv som klager. Henvendelsene kommer stort sett fra pårørende. Om lag 80 prosent av beboerne på sykehjem er demente og har ikke mulighet til å tale sin egen sak.

- Eldre er en gruppe som i liten grad klager på hjelpen de får eller ikke får, men de som klager får ofte medhold. Dette vekker bekymring for tilbudet til resten av denne gruppen. Det er grunn til å tro at mange flere skulle ha klaget på mangelfulle tjenester, mener Kristensen.

Også ombudene i Vest- og Aust-Agder skulle helst sett at flere klaget på sykehjemmene.

- Det er en for høy terskel for å klage. Flere må ha opplevd lignende ting som de som har henvendt seg til oss. Vi oversender mange saker til tilsynsmyndigheten, og fylkesmannen konkluderer ofte med uforsvarlig behandling og oppfølging. Vi er bekymret for kvaliteten på tjenestetilbudet og mener det trengs mer legeressurser til sykehjemmene, sier Eli Gotteberg, pasientombud i Aust-Agder.

Økt rapportering

Pasientombud fra ulike fylker mener årsaken til økningen er sammensatt. Ombudene har kun registrert klager siden 2009, da de overtok ansvaret for de kommunale sykehjemmene. Siden den gang har de gått ut og oppfordret folk til å bruke klageretten sin.

- Det skal være en økning, ellers har vi ikke nådd ut. Det er ikke sikkert det skyldes flere problemer i sykehjemmene, mener Anne-Lene E. Arnesen, pasientombud i Buskerud.

Dette støtter Kristensen i Oslo.

- Flere sykehjem har vært i dårlig forfatning i mange år, men vi ser en bedring, blant annet blir det færre og færre dobbeltrom. Mange sykehjem forsøker å gjøre det beste ut av de ressursene de har, men de er bekymret for den lave bemanningen, forteller hun.

Frykter samhandlingsbot

Knut Fredrik Thorne, pasientombud i Akershus, mener samhandlingsreformen har skylda. Siden 1. januar i år har kommunene vært pålagt å betale 4000 kroner i døgnet per utskrivingsklare sykehuspasient.

- Dette er en forventet økning. I stedet for å opprette nye plasser, har mange kommuner omdisponert langtidsplassene. Dette har medført at hjemmeboende får en lengre vei inn til sykehjemmet, sier han.

Arnesen i Buskerud opplever det samme:

- Kommunene er så redde for å få bot, at de plasserer folk rundt omkring der det er en ledig seng. Derfor havnet for eksempel en hoftepasient sammen med psykisk syke, forteller hun.

Ifølge Thorne melder flere om mangelfull omsorg og pleie.­ Han tror det kommer av at sykehjemmene mottar langt sykere pasienter enn i 2011, de som kommer rett fra sykehus. Dette kan gå på bekostning av «ordinære» pasienter, mener han.

ingeborg.huse.amundsen@dagsavisen.no

Har eget eldreråd

På Vinderen bo- og servicesenter i Oslo har de opprettet et eget brukerråd der de eldre kan komme med klager og ønsker.

Ingeborg Huse Amundsen

Vinderen bo- og servicesenter i Oslo har rykte på seg for å være lutter øre overfor pårørende og beboeres ønsker. For at senterets 85 langtidsbeboere skal bli hørt, har de i demokratisk ånd opprettet et eget brukerråd med én representant fra hver avdeling som møtes månedlig.

– Etter innspill fra brukerrådet har vi opprettet en egen herreklubb med foredrag og samtaler om tema som Maridalen og Nordmarka, eller om krigen. Vi har fått aviser til salgs i kantina og vi har hatt gjesteopptreden av Toralv Maurstad, forteller institusjonssjef Helene Hortman.

Svarer på alle klager

På Vinderen er de opptatt av å ta tak i alle henvendelser.

– Vi inviterer til møte med de aktuelle personene klagen gjelder, som lege, fysioterapeut eller husøkonom. Det er alltid en sykepleier med på møtet, sier Hortman.

Disse klagene eller henvendelsene kommer som regel fra pårørende, og handler om at de ikke alltid føler seg hørt, at det er lite aktivitet for beboerne, at renholdet ikke er bra nok, eller andre ting som måtte dukke opp.

– Det er mer spørsmål enn klager. Det kunne kanskje utviklet seg til misnøye hvis vi ikke hadde hatt en jevn dialog, tror avdelingsleder Esther Magnusen, som legger til at mantraet ved sykehjemmet er at «vi blir ikke bedre enn tilbakemeldingene vi får».

Glad for økning

Også på Vinderen har antallet klager økt.

– Men det er i positiv forstand. Det har økt, og det synes vi er flott. Men det er klart, noe er mer alvorlig. Vi er ikke perfekte, og ikke alt gjelder hyggelige henvendelser, vedgår Magnusen.

Beboeren Pamela (84) synes imidlertid det er helt topp å bo på Vindern bo- og servicesenter.

– Det er helt egne typer som jobber her, altså. Vi trives veldig godt her, og gjør vi ikke det, så er det vår egen skyld, ler hun.

Krever enerom

Ifølge Regjeringens verdighetsgaranti for eldre skal alle sykehjemspasienter tilbys enerom. Slik er det ikke i dag. Oslo kommune har ifølge Sykehjemsetaten 106 dobbeltrom. Mange av dem som bor i disse rommene ønsker seg enerom. Helse- og sosialombudet i Oslo mener dobbeltrom kun skal benyttes ved korttidsopphold, og at alle som har sykehjem som sitt hjem får tilbud om enerom.

Mer fra Dagsavisen