Vi spiser fortsatt altfor mye sukker, salt og kjøtt og altfor lite fisk, frukt og grønt, mener Helse-Norge. Nå vil de at nøkkelhull-matvarer og andre sunne produkter blir billigere og mer tilgjengelig. FOTO: STOCKBYTE/PHOTOS.COM

Vi kjører på med 
kjøtt, smør og ost

I 40 år har myndighetene forsøkt å få nordmenn til å spise sunt og riktig, men fremdeles graver altfor mange av oss vår egen grav med gaffelen.

Innenriks

Det går fram av en evaluering av norsk ernæringspolitikk og regjeringens handlingsplan for et bedre kosthold, gjennomført av Verdens helseorganisasjon og Helsedirektoratet.

«Det er et godt stykke igjen til myndighetenes kostholdsmål er nådd», heter det i en sluttrapport om innsatsen til Helse- og omsorgsdepartementet og elleve andre departementer, som ble lagt fram i går.

Vi spiser fortsatt altfor mye sukker, salt og kjøtt og altfor lite fisk, frukt og grønt. Derfor øker livsstilssykdommer som overvekt, fedme, diabetes 2, kreft og hjerte- og karsykdommer, konstaterer Helsedirektoratet.

- Vi har nådd målet om å øke inntaket av grønnsaker og frukt og redusere sukkerinntaket. På andre områder er vi godt på vei, men på ett område butter det litt imot. Utviklingen går i feil retning når det gjelder inntaket av mettet fett. Det henger sammen med stor økning i kjøttforbruket og et stort inntak av fete potetsnacks. Smør, ost og andre fete meieriprodukter bidrar til denne utviklingen, sier assisterende helsedirektør Knut-Inge Klepp.

 

Pisk må til

Behovet for å stappe i seg ting som kan ta livet av oss, synes å være dypt forankret i Ola og Kari Nordmann. Det er bare å kaste et blikk opp i egen handlevogn på slutten av rundturen i butikken og sjekke omfanget av potetgull, brus, sjokolade og svære biffer.

Myndighetene innså allerede tidlig på 1970-tallet at pisk måtte til for å få folk til å spise gulrot. Norge fikk da som første land en egen offisiell ernæringspolitikk. Dette er blitt fulgt opp med en rekke tiltak, senest «Handlingsplanen for bedre kosthold i befolkningen», for perioden 2007-2011. Av 73 tiltak, er hele 71 blitt igangsatt og gjennomført innen ti ulike innsatsområder. Blant «store og viktige tiltak», nevner Helsedirektoratet:

* * Årlig kostholdsrapport med oppdaterte og kvantifiserte kostråd.

* * Gratis frukt på ungdomsskolen.

* * Nøkkelhull-ordningen med merking av sunnere matvarer.

* * «Kokebok for alle», utviklet for ungdomsskolen.

* * Kostholdsprosjektet «Fiskesprell», for å få ansatte ved skoler og i barnehager til å bruke mer fisk og sjømat.

 

Har lavkarbo skylda?

Innsatsen har ikke vært forgjeves: Vi spiser nå mer frukt og grønt, matoljer og fisk, og mindre sukker, påpeker Helsedirektoratet.

Problemet er bare at utviklingen går altfor sakte. For eksempel er det slik at bare hver femte av oss spiser nok epler, pærer, bananer, gulrøtter og salat, til tross for at de fleste dagligvareforretninger har svulmende frukt- og grøntavdelinger.

Når det gjelder kjøttforbruket, syntes det som om folk flest hadde skjønt at måtehold var tingen. Etter mange års økning sank forbruket både i 2009 og i 2010. Men i fjor økte det igjen. Anbefalingen er maksimalt 500 gram rødt kjøtt i uka. Gjennomsnittsmannen spiser nå dobbelt så mye som det, mens kvinner nøyer seg med 600 gram.

- At inntaket av mettet fett går i feil retning skyldes flere ting. Kjøtt er blitt billigere, vi spiser mer pommes frites og chips i stedet for kokt potet og i den offentlige debatten er det blitt lagt veldig vekt på vekt og vektnedgang på bekostning av helse. Lavkarbodietten kan ha bidratt til at forbruket av kjøtt og fete produkter øker i stedet for å gå ned, sier Klepp.

Kommunikasjon og kunnskapsformidling er Klepps viktigste våpen for framtida. Helsedirektoratet vil også ha hjelp av matvareindustrien og matbutikkene, slik at nøkkelhull-matvarer og andre sunne produkter blir billigere og mer tilgjengelig.

- For det tredje må vi ha en enda tydeligere innsats mot utsatte grupper, som personer med innvandrerbakgrunn. Sist, men ikke minst må vi ha et enda bedre datagrunnlag for å kunne følge utviklingen totalt sett og i ulike grupper, sier Klepp.

tor.sandberg@dagsavisen.no