– Vi får stormaktsrivalisering rett utenfor vår egen stuedør

Forsvarsforsker Tormod Heier mener Norge har lagt seg på en farlig linje når amerikanske soldater «nærmest inviteres til Norge på permanent basis».

 

– Vi har blitt så redde for Russland at vi nærmest inviterer amerikanerne inn på permanent basis. Det betyr at alle får mindre sikkerhet, ikke mer, sier Tormod Heier, oberstløytnant i Hæren og forsker ved Forsvarets høgskole.

Nylig ble det klart at regjeringen vil ha enda flere amerikanske soldater på norsk jord. Ordningen med en rotasjonsbasert amerikansk styrke ble innført i fjor, og 330 marinesoldater ble stasjonert på Værnes. Nå er planen å doble antallet og plassere halve styrken i Indre Troms. I tillegg har den amerikanske marinen etablert seg på Andøya med maritime overvåkingsfly. Amerikanerne ønsker også å operere fra Rygge med egne kampfly.

– Den økte amerikanske tilstedeværelsen på norsk jord er et konkret uttrykk for at Norge ikke lenger har et selvstendig nasjonalt forsvar. Vi er ikke i stand til å håndtere selv små nasjonale kriser. Det som nå skjer, viser bare at avhengigheten til USA har økt, sier Heier.

– Det skyldes den kortsiktige forsvarspolitikken som ble gjennomført på 2000-tallet, da Russland fortsatt var en partner og venn. Norge la ned store deler av det nasjonale forsvaret for å frigjøre friske midler til ekspedisjonsstyrker som skulle operere over lang tid utenfor landets grenser.

Les også: Sverre Diesen: – Hærmiljøet sliter med å tilpasse seg virkeligheten

– Inviterer til konflikt

Heier mener Norge legger seg på en farlig linje i forsvarspolitikken og etterlyser mer debatt.

– Denne invitasjonspolitikken undergraver de lange linjene i den norske sikkerhets- og lavspenningspolitikken. Tidligere var politikken basert på at Norge aldri kunne få sikkerhet om ikke Russland fikk det også. Vi forsøkte å opprettholde et nasjonalt forsvar, uten å invitere til konflikt, sier Heier og legger til:

– Sammen med de andre landene i Norden, var Norge en buffer og brubygger mellom øst og vest. Nå søker vi i stedet sikkerhet i et hardere og mer uforsonlig nullsumspill som i liten grad tar hensyn til russiske sikkerhetsinteresser. Vi får en helt ny geopolitisk situasjon fordi USA får et stadig sterkere militært fotfeste. Norge er ikke lenger en fredelig flanke, men en strategisk front i forsvaret av så vel USA og Europa, fordi vi ligger ved siden av den russiske nordflåten på Kola.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– På historiens skraphaug

Etter at Donald Trump ble president, har mange stilt spørsmål ved om det er lurt av Norge å knytte seg enda tettere til USA i sikkerhetspolitikken og om Norge ikke heller burde finne andre alliansepartnere i Europa. Heier mener de europeiske landene er for svake, militært sett.

– Helst skulle vi samarbeidet tettere med Tyskland som har den klokeste strategien overfor Russland. De bruker både pisk og gulrot på en balansert og klok måte. Men siden Tyskland ikke har militære styrker, kan de ikke gi Norge troverdige sikkerhetsgarantier. Vi har et utstrakt samarbeid med Storbritannia, men de er også for små til å være en troverdig motmakt mot Russland.

Heier gjør det klart at det ikke er Norge med sine fem millioner innbyggere russerne frykter.

– Vi har et forsvar som knapt vil holde ut i mer enn noen få døgn. Men når verdens største militærmakt kommer nærmere russergrensene, vil det framprovosere mottiltak. Russerne vil sette stadig flere norske mål på sin målliste. Mål det er naturlig å slå ut i en tidlig fase av et eventuelt kriseforløp. Norge vil i årene som kommer oppleve en stormaktsrivalisering rett utenfor vår egen stuedør. Norges merkevare i Europa, den vellykkede lavspenningspolitikken, har endt på historiens skraphaug.

Les også: Forsvarsekspert: – Det vi holder på med, er meningsløst og galt

Hva vil USA?

Heier mener det ikke er noen tvil om hva som er grunnen til at amerikanerne etablerer seg i Norge.

– USA gjør dette for å demme opp for uønsket russisk innflytelse i Øst-Europa. USA må gi de baltiske statene troverdige sikkerhetsgarantier. Greier de ikke det, vil amerikanernes troverdighet forvitre også andre steder i verden. Det er derfor de nå bygger opp beredskapen. I dette spillet har de nordiske landene blitt enda viktigere for USA.

Han mener regjeringens uttalelser om at det handler om trening og øvelse, faller på sin egen urimelighet og undergraver folks tillit til politikerne.

– Alle ser at dette handler om en bredere amerikansk strategi om å holde russerne ute av Europa. Og her er norske landområder viktig. Man trenger ikke en doktorgrad i statsvitenskap for å skjønne det.

Oberstløytnanten er ikke imot at amerikanske styrker skal trene i Norge.

– Amerikanske soldater må være kjent med arktiske forhold, de må trene og øve her. Men det finnes mange måter å gjøre dette på. At styrkene står her år etter år på rotasjonsbasis, handler bare om at norske luft-, sjø- og landområder er blitt en viktigere del av den amerikanske strategien. Dels for å operere inn mot Baltikum og dels for å hindre russiske styrker i å forstyrre forsyningslinjene over Atlanterhavet.

Hva kan skje?

Forsvarsforskeren mener det er størst fare for at en konflikt kan blusse opp i Østersjøen.

– Der står USA og Russland mot hverandre. En misforståelse etter en ulykke eller en uforutsett hendelse kan føre til at spenningen eskalerer. Da vil vi risikere å se at russerne setter nordflåten på Kolahalvøya i beredskap, bare 12 mil fra den norske grensen. Russland vil kreve en sikkerhetssone rundt atomstyrkene på Kola for å ha muligheten til å skyte ned amerikanske langtrekkende missiler før de treffer russiske ubåter. Denne sonen kan trekke seg forbi Svalbard og langt inn i Norge. Hva vil Norge svare da?

Heier mener russerne også kan forsøke å utfordre norsk jurisdiksjon, spesielt i den økonomiske sonen i havområdene rundt Svalbard.

– Under den siste russiske øvelsen i dette området nå i juni, så vi at nordflåten igjen øvde med tre landgangsfartøyer. Hvorfor inngår disse i russiske flåteøvelser? Fordi russerne ønsker å få fram landbaserte luftvern- og missilsystemer som kan skyte ned amerikanske fly eller missiler. Den korteste missilbanen mellom USA og Russland går nemlig forbi Norge. Dessuten er det viktigste utløpet for russiske ubåter mellom Svalbard og Finnmark. Ubåter er det USA frykter mest, fordi de er vanskelige å oppdage og fordi de kan forstyrre troppetransporten fra USA til Europa.

En russisk invasjon frykter han ikke.

– Militært er Russland en mygg sammenlignet med NATO. De vil derfor i stedet drive en form for hybrid-krig gjennom å øve politisk press mot norske myndigheter. Blant annet ved å ramme sårbarheter i sivilsamfunnet med vekt på den digitale infrastrukturen.

Les også: Tidligere HV-sjef: – Norges forsvarsevne er så svekket at andre land tar over styringen

 

Norsk basepolitikk

* I 1949 besluttet regjeringen at fremmede land ikke kunne åpne militærbaser på norsk jord så lenge Norge ikke er angrepet eller utsatt for trusler om angrep.

* I fjor ble rundt 330 amerikanske marine­soldater utstasjonert på Værnes. Regjeringen vil nå utvide ordningen og doble antallet soldater. Rundt halvparten av dem skal være i Indre Troms.

* Flere partier mener ordningen bryter med baseerklæringen fra 1949.

* Regjeringen nekter for at det er snakk om en amerikansk base og kaller det rotasjonsbasert til­stedeværelse.