Innenriks

- Vi er fortsatt på B-laget

EUROPRIDE: Det har vært et hardt år for internasjonale homorettigheter. Men også her hjemme har vi en lang vei å gå, mener Skeiv Ungdom.

Massedemonstrasjoner mot homofile ekteskap i Frankrike. Egne lover som forbyr homofile å «rekruttere barn» i Russland. Innføringen av livstid i fengsel for å ha sex med samme kjønn i Uganda. Det har vært et turbulent år for den internasjonale homokampen. I dag ønsker Oslo velkommen til historiens 21. Europride, og det ventes spesielt stor oppslutning.

- Lang vei å gå

Det er hektisk aktivitet i Skeiv Ungdoms lokaler i Oslo sentrum. Organisasjonen fyller ti år i år, og feiringen slås sammen med Europrides parader, foredrag og arrangementer. Leder i ungdomsorganisasjonen, Line Halvorsrud (23), er klar på at homokampen har kommet et stykke på vei i Norge, men at kampen langt fra er over.

- Vi er fortsatt på B-laget. Diskrimineringen har tatt en mer skjult form og inntreffer når du forteller folk at du har fått deg kjæreste, og svaret umiddelbart er «hvem er han?», når det egentlig er ei jente. Eller så kan det være de tilfellene der du lar være å gå et sted og å snakke om deg selv i frykt for hvilke reaksjoner du kan få, sier Halvorsrud.

Vemund Nilsen (22) og Juni Beate-Thorvaldsen (19) kjenner seg igjen i bildet Halvorsrud tegner.

- På ungdomsskolen tenkte jeg hver eneste dag på hvordan jeg kunne tilpasse meg på best mulig måte. Det er klart at det var en påkjenning, sier Thorvaldsen.

Halvorsrud påpeker at mange LHBT-personer (lesbiske, homofile, bifile og transpersoner journ.anm.) ubevisst er blitt «flinke» til å legge slike begrensninger på seg selv.

- Det er en form for undertrykkelsesmekanisme når du blir flink til å begrense deg selv slik at samfunnet ikke skal reagere på deg. Det er ikke likestilling å ikke få juling på byen, sier Halvorsrud.

Forverrede kår

Gjengen er fortsatt klare på at homokampen i Norge har tatt mange riktige steg i Norge.

- Mange har gode intensjoner i Norge, og man ser at lærere ettersøker nye og oppdaterte lærebøker som omtaler LHBT-personer, sier Vemund Nilsen, som har erfaring fra informasjonsarbeid ved norske skoler.

Langt verre står det stilt med rettighetene til LHBT-personer rundt om i verden. Ifølge The International LGBTI Association (ILGA) er homofili straffbart i 76 land. I ti av disse kan du få dødsstraff for å ha sex med en av samme kjønn. Flere oppsiktsvekkende hendelser har også tatt plass det siste året som en reaksjon på en homofil legning.

I februar i år undertegnet Uganda en kontroversiell lov som innebærer at homofile risikerer livsvarig fengsel.

I juni i fjor undertegnet Russland en lov som forbyr all omtale av homoseksualitet og gjør det straffbart å vise sin seksualitet offentlig. Den rettet seg også spesielt mot at homofile ikke skulle «rekruttere» barn.

I mai i fjor demonstrerte 150.000 mennesker i Paris mot loven som åpnet for likekjønnet ekteskap.

Økt engasjement

Skeiv Ungdom tror slike store, internasjonale hendelser er med på å gjøre at årets oppslutning om Europride blir en av de største gjennom tidene.

- Årets Europride kan bli en av de største, siden vi også har sett skumle tendenser flere steder i Europa der ytterliggående partier med svært homofobe holdninger har fått økt oppslutning, sier Halvorsrud.

I Oslo har flere offentlig vist sin støtte til LHBT-personer. I vår ble det protestert mot Vladimir Putins homolover ved å forsøke å ta med seg regnbueflagg inn på Ullevaal stadion under fotballkampen mellom Norge og Russland. I anledning Europride skal Oslotrikken flagge med regnbueflagget og den amerikanske ambassaden har pyntet sikkerhetsbøylene i regnbuefarger.

Gjengen i Skeiv Ungdom håper det økte engasjementet holder seg.

- Vi får håpe at dette er en genuin samfunnsendring vi ser, og at folk ikke bare bryr seg «fordi det er i vinden», sier Halvorsrud og legger til:

- Vi lever i en veldig avgjørende tid, der maktbalansen i verden også er i ferd med å endre seg. Norge kan være et foregangsland med verdier om likeverd og frihet for alle.

samfunn@dagsavisen.no

Hva er den viktigste homokampen i dag?

Anne Holt, forfatter

– Det gjenstår selvsagt ting i Norge, men når man ser tendensene i store deler av verden, som i Russland, Asia og Afrika, er det først og fremst den internasjonale kampen som er den viktigste. I for eksempel Russland kom det relativt raske forbedringer hva gjaldt homofile og transseksuelle etter at muren falt, men så har vi fått et paradigmeskifte der dumaen flere ganger har hatt menneskerettighetskrenkende lovforslag til behandling. I mange land er det en systematisk trakassering av homofile. Vi har selvsagt tilfeller av dette i Norge også, men det er noen tiår siden myndighetene her så en annen vei når det skjedde.

Knut Olav Åmås, påtroppende direktør i Fritt Ord

– Norge har kommet svært langt, men en av utfordringene er fremdeles hverdagsdiskrimineringen på skoler og arbeidsplasser. «Homo» er blant de tre mest brukte skjellsordene i skolegårdene, de to andre er «hore» og «jøde». Men hvis vi løfter blikket litt opp fra Norge, ser vi at det er flere land som har dødsstraff for homoseksuell atferd og der diskrimineringen er på et helt annet nivå enn her. Jeg håper homobevegelsen kommer til å fortsette å være aktive og jobbe internasjonalt med dette.

Gro Hammerseng-Edin, håndballspiller

– Retten til å elske den man vil. Den retten har vi i Norge, men i veldig mange land har man ikke det. Og bare det er grunn nok til å gå i tog. Europride er en positiv ting, der man kan være stolt av hvem man er uavhengig av hvem man elsker. Jeg har deltatt to ganger, og har sett hvor mye det betyr for mange. Vi har ennå ikke bestemt oss for om vi skal delta i år, det kommer litt an på om vi får barnevakt. Etter hvert håper jeg at det ikke blir nødvendig å ha markeringer og arrangementer – at legning ikke er et tema i det hele tatt.

Håkon Haugli, adm.dir. i NHO-foreningen Abelia

– LHBT-menneskerettigheter er under press i store deler av verden. Det er dødsstraff for å praktisere homofili i flere land, det er forbudt i mer enn 80 land og vi har sett flere tilbakeslag, som i vårt naboland Russland. Hvis jeg skal peke på et område i Norge som uroer meg, er det at vi har kommet for kort med tanke på barn og unge. «Homo» er fortsatt et skjellsord i norsk skole. Selv om vi har hatt en formidabel framgang, er det derfor ingen grunn til å tro at ikke kampen må fortsette i nye generasjoner.

Mer fra Dagsavisen