Innenriks

– Vesentlig for at arten ikke skal dø ut

At en art flyttes én kategori i riktig retning på rødlista, innebærer at sannsynligheten for at arten ikke skal dø ut, økes vesentlig, sier miljødirektøren.

– Sannsynligheten for at en kritisk truet art skal dø ut i løpet av de nærmeste tiårene er svært stor dersom de negative påvirkningene fortsetter, sier direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet.

Artene i rødlista er vurdert av Artsdatabanken med utgangspunkt i Den internasjonale naturvernunionen sine kategorier, kriterier og retningslinjer, forklarer Hambro.

Dø ut i løpet av ti år

Rødlistestatusen bestemmes av det kriteriet som gir høyest risiko for at arten dør ut hvis de negative påvirkningene fortsetter. Kriteriene er: sterk populasjonsreduksjon, begrenset utbredelsesområde eller forekomstareal, begrenset populasjonsstørrelse og pågående populasjonsnedgang, svært få reproduksjonsdyktige individ eller begrenset forekomstareal eller få lokaliteter og kvantitativ analyse over sannsynligheten for å dø ut.

– For en kritisk truet art er sannsynligheten for at arten skal dø ut i løpet av en periode på ti år på mer enn 50 prosent. For en sterkt truet art er sannsynligheten i en periode på 20 år større enn 20 prosent. For en særbar art er sannsynligheten for å dø ut i løpet av en periode på 100 år større en ti prosent, forklarer Hambro.

Klimaet

Det er viktig at man ved planlegging av utbygginger og ulike inngrep i naturen har kunnskap om hvor særlig verdifull eller truet natur befinner seg, så man kan unngå å gjøre skade på denne, påpeker Hambro.

Ifølge Artsdatabanken er 87 av de truede artene i Norge negativt påvirket av klimaendringer. Det er flest planter, moser og lav som antas å være negativt påvirket, og de fleste finnes i fjellet.

– Hvordan ser du på at klimaendringene allerede har ført til at dere regner det som urealistisk å forbedre statusen på rødlista for flere titall arter?

– Jeg mener det understreker nødvendigheten av å begrense de menneskeskapte klimaendringene i tråd med internasjonale avtaler. Det bekrefter også at klimaendringer og tap av naturmangfold henger sammen, slik blant annet FNs naturpanel har pekt på.

– Hvorfor vil dere bare ha to nye prioriterte arter?

– Vi har, sammen med de øvrige direktoratene, kommet fram til at vi i mange tilfeller kan ta vare på artene med mindre inngripende virkemidler enn prioritert art. For to arter mener vi at det er riktig å anbefale prioritert art, fordi trusselfaktorene tilsier at andre virkemidler ikke vil være tilstrekkelige for å ivareta artene.

Mer fra Dagsavisen