Verre, villere og våtere

De neste tiårene er helt vesentlige for det som vil skjer mange hundre år fram i tid, skriver professor Eystein Jansen i en ny rapport utarbeidet for Norsk klimastiftelse.

Rapporten er den første i Norge som gir en oppdatert oversikt over klimaforskningen etter FNs siste klimarapport fra 2013, og setter dette i sammenheng med forpliktelsene i Parisavtalen.

Én ting er helt klart: Det ligger dårlig an. Vi er allerede halvveis mot å øke den globale temperaturen med to grader, som er Parisavtalens «maksgrense» for global oppvarming.

– Det ser dessverre dårlig ut. Man burde ha begynt å kutte utslipp tidligere. Nå har vi dårlig tid. Foreløpig er ikke de globale utslippene så raskt nedadgående at vi kan nå målet fra Parisavtalen. Det haster å realisere nullutslippssamfunnet, sier Jansen til Dagsavisen.

Les også: Slik blir Norge i 2100

Starte nå

Hvis man legger til grunn hva alle verdens land meldte inn av klimakutt i Paris, er det bare nok til å stanse temperaturøkningen på 2,7 grader i dette århundret.

– Jeg tror de fleste land meldte inn bidrag de mener er realistisk å gjennomføre. Men skal vi nå målet satt i Paris, krever det et annet tempo i omstillingen og ambisjonsnivået må jekkes kraftig opp. Vi har et lite tidsvindu nå, sier Jansen.

Det er imidlertid slik at verdens befolkning allerede kjenner på kroppen følgene av de menneskeskapte klimaendringene.

Allerede i dag stiger havet, isen i Arktis krymper, det er mindre snø, mer ekstrem nedbør, flere hetebølger og surere hav.

Hva blir så konsekvensene om vi søler bort muligheten det neste tiåret til å bremse utslippene?

– Da vil det være så mye CO2 at vi ikke klarer å holde den globale temperaturen under to grader. Vi overlater vi det til fremtidige generasjoner å bruke store ressurser på å hente ut CO2 som allerede er sluppet ut for å forhindre svært alvorlige konsekvenser. Denne teknologien er bare på tegnebrettet, vi vet verken kostnad eller virkning. Det er enklere jo mindre vi slipper ut nå, sier Jansen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Mer regn

Jansen tar også for seg hvordan klimaendringene påvirker Norge. Sommerens ville vær med flom på Østlandet og nedbørsrekorder på Vestlandet vil bli den nye normalen, om ikke den globale oppvarmingen stanser. Ifølge rapporten vil Norge oppleve:

Årstemperatur som øker med ca. 4,5 grader i vårt århundre.

Årsnedbøren vil øke med ca. 18 prosent

Kraftigere og hyppigere styrtregnsperioder

Større og oftere regnflommer

Økende fare for storflom i det meste av landet

I lavtliggende områder vil snøen nesten bli borte.

Færre isbreer, og de som er igjen, blir mye mindre.

Havnivået vil øke med 15–55 cm.

– Dette er i ferd med å skje, vi ser det jo allerede. Hva omfanget blir, er mer usikkert. Men jo mer utslipp, jo større klimaendringer, sier Jansen. Han peker på at dette utgjør en samfunnsmessig risiko og ha negativ økonomisk virkning for landet.

– Ekstrem nedbør, havstigning og varmere klima, gjør at vi må tenke annerledes når vi konstruerer byer og kollektivtransport. Vi må ha en infrastruktur som tåler et annen klima. På sikt vil det påvirke vinterturismen og utfordre reiselivet, sier han.

Les også: Furet, værbitt under vannet

Etterlyser ambisjoner

Jansen er ikke overbevist om at regjeringen gjør det den kan for å kutte i de norske utslippene.

– Det er uklart hva Norge vil gjøre. Med de ressursene og kompetansen vi har, burde vi ha ambisjoner om å være det landet som går i spissen for nullutslippssamfunnet. Vi har intellektuell og finansiell kapital og kan investere. Men hva som kommer fra politikerne om hva Norge skal være, er for vagt. Jeg savner en tydeliggjøring av en slik visjon, sier Jansen.

Mens utslippene går ned i andre europeiske land, økte de norske utslippene med 1,5 prosent fra 2014 til 2015. De to viktigste utslippskildene er olje/gass og transport.

– Regjeringen snakker en del om hvordan man skal få ned utslippene fra veitransporten, men lite om hva vi skal gjøre med utslippene fra olje- og gassutvinningen. Det står for 1/4-del av de norske utslippene. Vi har en CO2-avgift, men det ser ikke ut til å hjelpe. Om vi ikke gjør noe her, vil vi ikke nå våre nasjonale utslippsmål. Jeg savner tiltak og en reell vilje til å gjøre noe som viser at utslippene går ned, sier Jansen.

Les også: Vi har allerede menneskeskapt ekstremvær

Les også: Elleville jubel-scener i Paris

Klimaendringer

* I 2016 er global temperaturøkning i forhold til førindustrielt nivå, dvs. det nivået som togradersmålet forholder seg til, på ca. 1 grad.

* Vinteren 2016 har hatt en global temperatur som ligger betydelig høyere enn noe annet år så langt man har data (tilbake til 1880).

* Oppvarmingen i Arktis skjer i gjennomsnitt dobbelt så raskt som det globale gjennomsnittet på grunn av mindre is og sjø, som gjør at jordoverflata absorberer mer og reflekterer av solstrålingen.

* Ifølge IPCCs femte hovedrapport, vises den globale oppvarmingen på flere måter enn ved temperatur økning, som f.eks:

* Havnivået har steget med 20 cm de siste 100 år.

* Sjøisutbredelsen i Arktis har gått kraftig tilbake, særlig om sommeren.

* Snødekket over land på nordlige halvkule er sterkt redusert, i hovedsak om våren.

* Våren starter tidligere og høsten varer lengre enn tidligere.

* Frekvensen av hetebølger er stigende, og det er sjeldnere kulderekorder.

* Saltholdighetsfordelingen i verdenshavene endrer seg, med bl.a. den følge at den sammen med temperaturendringer fører til at oksygentilførselen til vannmasser med lavt oksygennivå svekkes

* IPPC mener alle disse effektene kan nå tilskrives menneskeskapte klimaendringer, og at fortsatteutslipp vil forsterke virkningene.

Kilde: Rapporten «Klimaendringer og klimarisiko», av Eystein Jansen