– Det er veldig alvorlig at man straffes når man melder fra om feil og mangler, sier forskningssjef Sissel C. Trygstad ved Fafo.

– Verre for varslere

En synkende andel arbeidstakere mener det hjelper å varsle om kritikkverdige forhold. Flere opplever å bli møtt med sanksjoner.

 

Utviklingen er urovekkende, fastslår forskningsstiftelsen Fafo i en rapport som legges fram i dag.

– Umiddelbart ser det ut til at varslere har fått verre kår, sier Sissel C. Trygstad, forskningsleder ved Fafo.

Rapporten bygger på en undersøkelse som ble gjennomført i vår. Der svarer bare 36 prosent at forholdet de varslet om, opphørte eller at det ble en klar eller viss forbedring. Tilsvarende andel i 2010 var 49 prosent.

Opplever sanksjoner

Undersøkelsen er utført av TNS Gallup blant et representativt utvalg i norsk arbeidsliv, der 3.000 personer har svart.

16 prosent av disse svarer at de har vært vitne til, avdekket eller opplevd kritikkverdige forhold på arbeidsplassen de siste tolv månedene. Om lag halvparten av dem igjen sier at de har varslet om dette.

Varslene handlet i hovedsak om «destruktiv ledelse som er ødeleggende for arbeidsmiljøet», «brudd på etiske retningslinjer» og «forhold som kan medføre fare for liv og helse».

Andelen som mottok negative reaksjoner etter at de varslet, er høyere enn Fafo noen gang tidligere har registrert: Hele 25 prosent ble møtt med bare negative eller overveiende negative reaksjoner. I tidligere undersøkelser har tallet ligget mellom åtte og 13 prosent.

Sanksjonene innebar som oftest å bli refset og irettesatt av leder og å bli fratatt arbeidsoppgaver.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Alarmerende

Fafo betegner tallene som bekymringsfulle og alarmerende.

– Det er en klar økning i andelen som sier at de straffes for å ha varslet. Og selv om det ikke er flere som sier at forholdet ble forverret av å varsle, sier ganske mange at det ikke skjer noe. Det kan hende at man i deler av arbeidslivet har fått en mindre lydhør ledelse. Det kan skyldes krisetider eller at lederne utsettes for harde krav fra toppledelsen. Arbeidslivet kan ha blitt tøffere, slik at arbeidstakere som varsler, oppfattes som brysomme, sier Trygstad.

Hun peker på at det har vært turbulente år i norsk arbeidsliv, med nedgang i oljeinntektene og en offentlig sektor i stadig endring. Rapporten viser at varslere på arbeidsplasser som har vært gjennom omstilling, står i større fare for å motta negative reaksjoner enn andre.

Færre vil varsle igjen

Tidligere forskning har vist det er effektivt å varsle i Norge, sammenlignet med i andre land, påpeker Fafo. I tillegg har det i norsk arbeidsliv vært en lavere andel som blir sanksjonert enn det internasjonale undersøkelser rapporterer om. «Bekymringsfulle funn i denne studien kan tyde på at dette er i endring», skriver Fafo i rapporten.

Andelen som svarer at de vil varsle igjen hvis de kommer i en tilsvarende situasjon, har sunket fra mellom 80 og 85 prosent i tidligere undersøkelser til 71 prosent i 2016.

Det ser med andre ord ut til at sanksjoner fører til stillhet, konstaterer Fafo.

– Det er all grunn til å stoppe opp og diskutere hva som skjer. Det er veldig alvorlig at man straffes når man melder fra om feil og mangler som for eksempel maktovergrep og korrupsjon. Det er også alvorlig at en større andel enn tidligere sier at de unnlater å varsle på grunn av frykt for represalier og at de ser at arbeidstakere straffes når de varsler. At arbeidstakere ikke tør å varsle om situasjoner som kan ramme en tredjepart hardt, er urovekkende, sier Trygstad.

Hvis målet er å ha et effektivt næringsliv og en god offentlig sektor, er vi avhengige av at folk påpeker feil og mangler, fastslår hun.

– Dette er dermed urovekkende både ut fra et demokratiståsted, ut fra hensynet til brukerne eller kundene og med tanke på virksomhetens produktivitet, sier Trygstad.

Arbeidsgivernes ansvar

Fortsatt er det ganske mange som ikke er kjent med varslerbestemmelsene, mener forskningssjefen.

– Det er viktig at i hvert fall ledere, tillitsvalgte og verneombud er godt kjent med dem. Det bør diskuteres på arbeidsplassen hva som er kritikkverdige forhold og hvordan de skal håndtere et varsel, sier hun.

Dessuten bør lovverket kreve at alle bedrifter skal ha varslingsrutiner, mener Trygstad.