Vern på papiret

– Gapet mellom konvensjoner og lover Norge som stat har forpliktet seg til, og den konsekvente uansvarligheten som framkommer i eksempelvis Vassfaret-saken, er under enhver kritikk.

Det sier Bredo Berntsen som har publisert en rekke bøker om natur- og miljøvern.

Les også: Ønsker nye nasjonalparker

– Færre miljøvernledere

Som Dagsavisen tidligere har skrevet, er det sterke reaksjoner på at det kan bli bygd 1.800 – 2.000 hytter i en uberørt del av Vassfaret. Kritikerne mener at kommunalminister Jan Tore Sanner (H) har åpnet for dette, etter at han i 2014 ba fylkesmennene være tilbakeholdne med å komme med innsigelser, og særskilt vektlegge lokal handlefrihet, i slike saker.

Slik Berntsen ser det, er ikke kommunene, som Flå i dette tilfellet, i stand til takle denne handlefriheten.

– Sannheten er dessverre den at da den statlige øremerkingen av kommunale miljøvernledere opphørte i 1997, sa de fleste av kommunene opp sine miljøvernledere. I dag har mindre enn 10 prosent av kommunene miljøvernledere, påpeker han.

– Da ville det ha vært naturlig at fylkesmennene og deres viktige miljøvernavdelinger ble styrket, men så har ikke skjedd. Tvert imot er de blitt svekket, fortsetter Berntsen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Flere lover og regler

I sterk kontrast til dette står styrkingen av naturvernet på papiret. Norge var blant de første landene til å undertegne konvensjonen om biologisk mangfold, vedtatt under FN-konferansen i Rio de Janeiro i 1992.

– Et hovedmål med konvensjonen er å bevare det biologiske mangfoldet, og hvert land er forpliktet til å utvikle nasjonale strategier, planer eller programmer for bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold, orienterer Berntsen.

Senere i 1992 vedtok Stortinget et grunnlovstillegg, som en oppfølging av denne konvensjonen.

– I paragraf 112 heter det blant annet at enhver har rett til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares, påpeker Berntsen.

Naturens ressurser skal dessuten ivaretas for kommende slekter og borgerne har rett til å få vite om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep. Det slås videre fast at statens myndigheter skal iverksette tiltak for å sikre dette.

Opp gjennom 2000-tallet økte likevel presset på naturen.

– Derfor ble det i 2009 vedtatt en ny naturvernlov. I lov om naturmangfold heter det blant annet at naturen skal tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, påpeker Berntsen.

Til tross for alt dette er den norske rødlisten fra 2015 foruroligende lesning.

– Listen speiler et drama, sier Berntsen.

– Den inneholder hele 4.438 arter, hvorav 2.355 er klassifisert som truede.

Avviser kritikken

Statssekretær Lars Andreas Lunde (H) avviser kritikken fra Berntsen.

– Det er mange eksempel på saker hvor hensynet til naturen har veid tyngst, også nå nylig, sier han.

Blant annet har regjeringen sagt nei til småbåthavn i Farsund av hensyn til ålegress, en bru over Gaula av hensyn til laks og annen natur i og langs elva, deler av et alpinanlegg i Møre og Romsdal på grunn av villreinen og et massedeponi i Nannestad for å beskytte en ravinedal.

Lunde viser dessuten til stortingsmeldingen om naturmangfold som regjeringen nylig framla.

– Vi følger med denne opp våre internasjonale forpliktelser, forsikrer Lunde.

– Likevel er mange arter truet?

– Derfor er det viktig å verne skog, for eksempel. Regjeringen og samarbeidspartienes bevilgning på dette området har vært nesten like stor på tre år som det de rødgrønne fikk til på åtte år.

– Vil det føre til færre arter på rødlista?

– Ja, vern av mer skog og gode miljøhensyn i skogbruket sikrer leveområder for truede arter, slik at disse artene ikke forsvinner i norsk natur. Ny kunnskap vil likevel kunne føre til at nye arter som vi i dag ikke har oversikt over, kommer inn på lista.

Les også: Redd for skogen