Innenriks

– Verden vil takke ham

Fredrik Fasting Torgersen kjempet en livslang kamp for rettssikkerheten, sier jurist Fredrik Stang Heffermehl.

Bilde 1 av 2

Beskjeden om Fasting Torgersens død kom i går. Den drapsdømte 80-åringen kjempet i nesten 60 år for å renvaske seg, og senest forrige uke leverte han en ny begjæring for å få saken sin gjenopptatt.

– Det er utrolig trist at han er død. Samtidig er jeg helt sikker på at han nå vil bli frifunnet, sier jussprofessor Ståle Eskeland, som har fulgt Torgersen og hans sak gjennom 17 år.

Torgersen ble 16. juni 1958 dømt til livsvarig fengsel for drapet på 16 år gamle Rigmor Johnsen i Skippergata i Oslo. Han slapp ut etter å ha sonet 16 år. Dette har senere blitt kjent som en av norgeshistoriens mest omtalte og kontroversielle drapssaker.

LES OGSÅ: Tilfellet Fredrik Fasting Torgersen

– Saken er syk

Eskeland mener å ha vendt hver stein i saken, og er ikke i tvil om at Torgersen vil bli frifunnet.

– Bevisene ble feiltolket. Fordommene og lojaliteten til systemet har ført til at saken ikke har blitt gjenopptatt tidligere, mener Eskeland.

Han viser til det såkalte barnålsbeviset som eksempel:

Ved ransakingen av Torgersens hjem ble det funnet en brunstripet dress med fem barnåler fra grantre i den venstre buksebretten, en i den høyre buksebretten og en i innerlommen. Under rettssaken hevdet sakkyndige at barnålene i juletreet på åstedet var av en svært spesiell type, og at disse samsvarte med funnene i Torgersens dress.

I 2006 konkluderte nye sakkyndige med at både barnålene på juletreet og barnålene på Torgersens dress var av en helt normal type, som kunne stamme fra nærmest en hvilken som helst norsk gran.

– Hele saken er syk, mener Eskeland, som er langt fra den eneste juristen som har hevdet Torgersens uskyld og kjempet for å bevise dette.

LES OGSÅ: Østkantgutter blir også 80

– Går i skyttergravene

En annen av Torgersens støttespillere, tidligere førstelagmann Nils Erik Lie, forteller at Torgersen etter hvert ble mer opptatt av hva denne saken betydde for rettsvesenet i sin helhet. Noe Torgersen også selv uttrykte i en reportasje i Dagsavisen sommeren 2013:

– Jeg har kjempa mot den urettferdigheten som ikke bare har ramma meg. Tenk på alle de som ikke har ork til å kjempe, sa Torgersen den gangen.

Lie mener saken bør føre til mer faglig debatt og refleksjon om feil som begås i rettsvesenet.

– Det blir gjort feil, også i rettsvesenet. Men det er uheldig at når det skjer feil, så har særlig påtalemyndigheten lett for å gå i skyttergravene. Jeg håper denne saken bidrar til refleksjoner om å møte nye innvendinger med et mer åpent sinn, og at flere blir åpne for at de kan ha gjort feil, sier Lie.

Følg oss på Twitter og Facebook!

– Gikk bort med sinnsro

– Han har gjort en livslang innsats for rettssikkerheten som Norge og verden en gang vil takke ham for, mener en annen jurist og støttespiller, Fredrik Heffermehl.

Han beskriver Torgersen som en empatisk, humoristisk mann med en kvikk replikk.

– Jeg vet at han følte seg frifunnet av dem han holdt kjært og respekterte. Han gikk bort med stor sinnsro fordi han visste at saken hans ville bli tatt videre.

Han mener denne saken reiser viktige prinsipper om normene for bevis og hvordan de skal forstås.

– Altfor mange i domstolene og blant juristene glemmer naturlovene, logikk og sannsynlighetsberegning når de går inn i rettssalen. De mangler de kunnskapene om vitenskapelig metode som trengs for å stille kritiske spørsmål til de sakkyndige. Det blir for mye synsing og omtrentlig «helhetsvurdering», mener Heffermehl.

LES OGSÅ: - Historien er spennende nok i seg selv

– Var ikke bitter

Gjenopptakelseskommisjonen kommer til å behandle begjæringen fra Fredrik Fasting Torgersen som planlagt, selv om Torgersen nå er død. Det opplyser kommisjonens leder, Helen Sæter, til NTB.

Det er ventet å komme til dels helt nye opplysninger i den gjenopptakelsesbegjæringen som nå behandles.

– Torgersen var opptatt av å renvaske seg, men han var desto mer opptatt av å bedre rettssikkerheten. Han var ikke bitter. Han pleide si; denne gangen var det meg, neste gang kan det være deg, sier Eskeland.

Torgersen var også vært aktiv innen idrett og kultur, og han har gitt ut flere bøker.

Blant hans mange støttespillere var forfatter Jens Bjørneboe, som i 1973 skrev skuespillet «Tilfellet Torgersen».

Mer fra Dagsavisen