- Verden trenger oljen

INTERVJUET

Hvem: Espen Barth Eide

Hva: Oljeutvinnning i Arktis

Miljøbevegelsen har lenge vært skeptisk til å trappe opp norsk oljeaktivitet, ikke minst i områdene opp mot Nordpolen. «La oljen i Arktis ligge», var oppfordringen fra Truls Gulowsen, leder for Greenpeace i Norge, tidligere denne uka, etter at Eide uttalte til tyske Der Spiegel at det er fullt mulig med ansvarlig oljeboring i dette sårbare området. Men overfor Dagsavisen står Eide fast på at det vil bli oljeboring der i stort omfang.

Hvordan reagerer du på kritikken etter intervjuet i Der Spiegel?

- Petroleumsaktivitet i Arktis er ikke noe nytt. Store deler av Norge befinner seg i Arktis, og her har vi drevet petroleumsvirksomhet i over 30 år. De første blokkene i Barentshavet ble åpnet allerede i 1979. Det er selvsagt greit å være uenig i at vi skal ha olje- og gassaktivitet i Barentshavet, men å framstille Norges aktivitet der som noe substansielt nytt, er feil. Det er mulig kritikerne blander sammen Polhavet og Arktis.

Hva er det egentlig du mener om oljeboring i Arktis?

- Jeg mener det samme som regjeringen gjør i forvaltningsplanen som ble lagt fram i 2006, og oppdatert i mars 2011. Stortinget har gjentatte ganger gått inn for petroleumsaktivitet i Arktis. Vi åpnet for petroleumsvirksomhet i Barentshavet og Norskehavet i 1979. Gassfeltet Snøhvit kom i drift i 2007. Oljefeltet Goliat skal starte produksjon i 2014. Barentshavet etablerer seg nå som en viktig olje- og gassproduserende region, og vil sammen med aktiviteten i Nordsjøen og Norskehavet bidra til europeisk energisikkerhet.

Ola Borten Moe har tatt til orde for oljeboring helt til Nordpolen. Er du enig med ham i det?

- Både jeg og Ola Borten Moe følger regjeringens forvaltningsplan. Regjeringen har i dag ingen planer om utvinning av olje og gass i Polhavet eller Barentshavet nord.

Din forgjenger, Jonas Gahr Støre, uttalte i januar at «vi står overfor alarmerende klimaendringer. Togradersmålet er i fare om det ikke kommer en snarlig kursendring.» Vil ikke massiv oljeutvinning i Arktis være alt annet enn «en snarlig kursendring»?

- Jeg er enig i at vi står overfor alarmerende klimaendringer, og at togradersmålet er i fare om det ikke kommer en snarlig kursendring. Nettopp derfor prioriterer Regjeringen å få på plass en global klimaavtale. Vi arbeider med en rekke tiltak nasjonalt og internasjonalt for å redusere klimautslipp og utvikle fornybar energi. Samtidig ser vi at verdens energibehov ikke kan møtes uten petroleum, og Norge skal være en pålitelig leverandør av energi.

Er Norge godt nok rustet til å kunne ta hånd om en mulig framtidig oljeulykke i Arktis? Ifølge Greenpeace er kost, spade og bøtte per dags dato den beste teknologien til å fjerne olje fra is.

- Et oljeutslipp i Barentshavet sør er ikke ensbetydende med oljeutslipp i is. Regjeringen har ingen planer om å åpne for oljeutvinning under iskanten. Samtidig må vi ha oljevernberedskap i nord. Regjeringen styrker derfor overvåking, beredskap og sjøsikkerhet i de nordlige havområder. Barents Watch er et eksempel. Det gjennomføres årlig oljevernøvelser i nordlige havområder, blant annet i samarbeid med russiske myndigheter. En samarbeidsavtale mellom medlemslandene i Arktisk Råd om beredskap mot akutte oljeutslipp, vil være klar for undertegning i løpet av få måneder.

Regjeringen sier at «Nordområdene er regjeringens viktigste satsingsområde i utenrikspolitikken». Hva innebærer det?

- Nordområdene er den del av våre nærområder der utviklingen skjer raskest. Arktis er et viktig laboratorium for å forstå klimaendringene. Samtidig fører klimaendringene til at nordlige havområder blir mer tilgjengelige for skipsfart og at de store naturressursene i Arktis blir lettere tilgjengelige. Dette handler om forsvarlig utvinning av petroleumsressurser, bærekraftig utnyttelse av fiskeriressursene og å høste av mineralressurser. Mulighetene som åpner seg i Nordområdene skal styrke grunnlaget for verdiskaping og sysselsetting både i Nord-Norge og landet for øvrig.

tor.sandberg@dagsavisen.no