Venstres store asylseier hjelper bare 139 asylsøkere

Venstres landsmøte i april hadde et historisk sus. Det var det første for partiets høyeste organ etter Venstres inntreden i regjering, og regjeringssamarbeidet med Frp, som på flere politikkområder er Venstres rake motsetning.

Partileder Trine Skei Grandes tale til landsmøtet var, som slike taler er, en lang skryteliste. Den var også viktig for å forankre regjeringssamarbeidet blant Venstre-folket.

Grande la fram alle argumentene for Venstres regjeringsdeltakelse, og fra talerstolen slapp hun en nyhet om en fersk Venstre-seier – en liberalisering i asylpolitikken.

– At vi nå, fra 14. mai, skal begynne å gi arbeidstillatelse til asylsøkere på integreringsmottak. Det har vi fikset, sa Grande, og fortsatte:

– Det er en stor meningsløshet at asylsøkere ikke har fått lov til å jobbe, men bare må sitte på et mottak og vente.

Men asylsøkere med ID-dokumenter har allerede i en årrekke hatt mulighet til å få arbeidstillatelse, bekrefter UDI overfor Dagsavisen.

Regelendringen Grande viser til, lemper på kravet til dokumentasjon av ID, slik at flere potensielt kan få arbeidstillatelse.

Les også: Oppfordrer politikere til å bli flinkere til å skille snørr og barter

139 asylsøkere

Et øyeblikksbilde av situasjonen i norske asylmottak i dag, viser at Venstres asylseier omfatter svært få personer: Av de drøyt 4.000 asylsøkerne som per i dag sitter i norske asylmottak, bor bare 323 av dem i et såkalt integreringsmottak, som det i dag finnes fire av i landet. 225 av disse er voksne.

I denne gruppen er det 139 personer som potensielt kan omfattes av regelendringen, viser UDI-tall som Dagsavisen har innhentet.

Venstre-leder Trine Skei Grande er på statsrådsoppdrag i Stavanger, og hadde ikke mulighet til å stille til intervju.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Feilkobling

Dagsavisen har vært i kontakt med de fire integreringsmottakene. Mottakene ble opprettet på tampen av 2016, og var ment å være et bedre mottakstilbud for asylsøkere som enten har fått oppholdstillatelse, eller med stor sannsynlighet vil få det.

Det største ligger i Kristiansand. De tre andre ligger i henholdsvis Larvik, Steinkjer og utenfor Bodø.

Venstres asylseier får blandet mottakelse blant integreringsmottakene.

– De aller fleste som kommer til et integreringsmottak i dag, er et godt stykke unna det norske arbeidslivet. Jeg ser i mediene at disse mottakene er omtalt som «supermottak» og «elitemottak». Det er en feilkobling. Det er kanskje 5–10 prosent av dem som kommer til oss, som har høyere utdanning. Det er veldig få som går ut i full jobb, sier Morten Lauknes, som er prosjektleder for integreringsmottaket i Kristiansand.

Han viser likevel til at prosessen med å behandle søknader om arbeidstillatelse nå går raskere. Dersom det fører til at asylsøkere kommer tidligere ut i arbeidspraksis mens de venter, så vil det gjøre en stor forskjell, tror Lauknes.

Les også: Støre: – Vi skal være rause

– Tror ikke dette endrer så veldig mye

– Det er bra at flere kan søke om arbeidstillatelse, men om det endrer så mye for oss vet jeg ikke, sier prosjektleder ved Larvik integreringsmottak, Elin Stangeby.

Hun mener at det viktigste for asylsøkere som venter på oppholdstillatelse og bosetting, er oppfølgingen og kursingen de får i integreringsmottakene.

– Det er langt færre av disse som skal ut i arbeidsmarkedet enn det folk tenker. Vi må være realistiske. Dette er mennesker som nylig har vært på flukt. Vi heier på alle positive endringer, men jeg tror ikke dette endrer så veldig mye. At dette er den store løsningen, er jeg ikke enig i, sier hun.

Stangeby peker på at det tar langt tid for mange av beboerne å få positive oppholdsvedtak. Uten opphold får de ikke personnummer. Uten personnummer får de ikke bankkonto, og kan dermed ikke ta lønnet arbeid. I Larvik får en del av beboerne ulønnet arbeidstrening gjennom mottakets samarbeid med frivillige organisasjoner som Røde Kors.

Både i Bodø og Steinkjer ser de mer positivt på endringen.

Nestleder Areej Al-omar ved Tverrlandet mottak utenfor Bodø sier at regelendringen betyr at de fleste nå kan få arbeidstillatelse.

– Da blir det lettere å bli plassert i arbeidspraksis, sier hun.

Turid Eian ved mottaket i Steinkjer sier at praksis står sentralt i deres program.

– Vi ser det som en viktig og avgjørende forutsetning for vårt program, sier Eian.