Om oljenæringen ble avskaffet ville Norge fått en levestandard som landene i Øst-Europa, mener Øystein Stray Spetalen.

– Velferdssamfunnet vil kollapse

Norske investortopper ser ikke behov for å kutte norske CO2-utslipp og betviler klimaendringene. Helt blåst, svarer milliardær Jens Ulltveit-Moe.

Innenriks

 

Av Marie Melgård, Sofie Prestegård og Marie De Rosa

I dag holder NHO sin årskonferanse i Oslo Spektrum og temaet er om det er mulig å kombinere reduserte klimagassutslipp med verdiskaping og nye arbeidsplasser.

To av Norges ledende investorer stiller imidlertid spørsmål ved behovet for det mye omtalte grønne skiftet.

Investor og mangemillionær Øystein Stray Spetalen mener det norske velferdssamfunnet vil kollapse om Norge blir et nullutslippssamfunn:

– Det er viktig å forstå at Paris-avtalen er en ikke-bindende avtale. Det er ingen sanksjonsmulighet mot de landene som ikke følger opp den frivillige Paris-avtalen. Dersom Norge skulle bli et nullutslippssamfunn og nedlegge oljevirksomheten, vil det få store konsekvenser for norsk næringsliv. Velferdssamfunnet vil kollapse og Norge vil ha en levestandard som landene i Øst-Europa, skriver Spetalen i en e-post til Dagsavisen.

– Derfor gjelder det å gjøre tiltak som ikke medfører varig skade på norsk næringsliv. Dersom Norge kutter til null CO2-utslipp er det ingen lommekalkulator i verden som har nok nuller etter komma til å regne ut effekten det har på et eventuelt temperaturfall. Nordmenn må også forstå at Norge for alle andre nasjoner er et lite land som ingen har noen særlig interesse av, bortsett fra navlebeskuende norske journalister og politikere. CO2-politikken avgjøres av de store industrilandene som USA, Kina, Japan og EU, sier Spetalen.

Les også: Erna skeptisk til Frps klimaskepsis

– Ikke nevnverdige skader

Den kjente investoren Jan Haudemann-Andersen er heller ikke spesielt opptatt av det grønne skiftet, og er selverklært klimaskeptiker.

– De såkalte menneskeskapte klimaendringene har til nå ikke forårsaket nevneverdige dødsfall og skader i den store sammenhengen, sier Haudmann-Andersen til Dagsavisen.

Et større problem er partikkelforurensing, mener han.

– Først og fremst fra kullkraftverk og annet fossilt brennstoff. Det er et meget stort problem som anslagsvis tar liv av 5-7 millioner mennesker hvert år. De største effektene av dette ser vi i Asia, hevder han.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Heller sukker en CO2

Selv om han er klimaskeptiker, mener han likevel det ikke skader å ta noen grep:

– Vi har blant annet vært med på å redde REC, og vært med på etableringen av hydrogenselskapet NEL. Alternativene til bensin-og dieseldrevne biler, først og fremst elektrisitetsdrevne men også hydrogendrevne biler, er et mer effektivt alternativ i økonomisk forstand, og som ikke direkte slipper ut CO2, sier han.

Investoren mener samtidig det er problematisk at små partier som Venstre jobber for stadig hardere skattlegging av forurensensing, gjennom klimaavgifter.

– Vi har et stort problem i Norge med særinteressepartier, som ikke har noen helhetlig politikk. Vi burde hatt en sperregrense på 10 prosent, og ikke 4, sier Haudemann-Andersen, som mener det kun er tre partier som har en ansvarlig politikk: Arbeiderpartiet, Høyre og Frp.

– Man må se på skatter og avgifter i sin helhet, og jeg mener at dette nivået snart ikke er bærekraftig. Med hensyn til avgifter så ville jeg personlig heller konsentrert meg om å heve tobakk- og sukkeravgiften av helsemessige årsaker. Lille Norge kan ikke gjøre nevnverdig med CO2-nivået i verden, men vi kan gjøre noe med fedmeproblemet i Norge, og vi kan gjøre noe på lokalt plan for miljøvern, hevder Haudemann-Andersen.

En som derimot ikke tviler på at klimaendringene er menneskeskapte, er investor Jens Ulltveit-Moe.

– Var jeg en dinosaur

– Hvis jeg var en dinosaur, kunne jeg kanskje vært i tvil. Men du må være helt blåst for å være ute av stand til å trekke konklusjoner fra fakta og mene noe annet enn at klimaendringene er menneskeskapte. Alternativt har du en sterk økonomisk interesse av å benekte det. Dette er helt analogt til sigarettkampen de siste 40 årene. Det er ingen tvil om at klimaendringene er menneskeskapte, og det er ingen tvil om at det er den største utfordringen vi står overfor som menneskehet, sier Ulltveit-Moe.

Han er ikke nevneverdig bekymret over at politikere som tidligere har markert seg som klimaskeptikere, blant dem justisminister Per-Willy Amundsen (Frp), nå sitter med regjeringsmakten.

– Jeg ser at de ror så det fosser om baugen når det gjelder klimaskepsis og henviser til partiplattformen. Sånn sett er de lojale til den, og da kan jeg ikke se det store problemet, sier Ulltveit-Moe.

Han roser imidlertid regjeringen for å ha inngått det han kaller det største klimagrepet noen sinne, nemlig Paris-avtalen.

– Regjeringen kom sent, men godt med dette vedtaket. Når historien skrives kommer dette til å stå igjen som det sentrale vedtaket i norsk klimapolitikk. Fordi vi er bundet til EU, så har gjennomføringen tenner. Hvis Norge ikke leverer, får vi bot og økte krav.

I motsetning til Haudemann-Andersen, tror Ulltveit-Moe at klimaavgifter er gunstige for næringslivet. Han skulle gjerne sett at de var enda høyere.

– Det er et stort problem at avgiftene er altfor lave. Drivstoffprisene burde vært vesentlig høyere. Jo høyere de er, jo bedre blir konkurranseevnen til norsk industri, og det er fordi vi har ren og billig kraft.

 

– Trenger dytt fra staten

Petter Stordalen mener klimaavgifter er en billig skatt å betale for planeten.

Hotell-kongen betviler ikke de menneskeskapte klimaendringene som en etablert sannhet. 

– Hva tenker de om stadig nye klimaavgiftene: Nødvendig dytt til næringslivet eller en sakte nedleggelse av norske bedrifter?

– Næringslivet gjør veldig mye bra, men hvis vi virkelig ønsker å endre kursen på klimautviklingen tror jeg det er nødvendig med noen ekstra dytt fra statens side. Vi i Nordic Choice kunne hatt et langt høyere utbytte dersom vi ikke satset på miljøtiltak, men vi mener at pengene vi legger ned er en billig «skatt» å betale for å bevare planeten. Men avgiftene må være smarte slik at de bidrar til forbedring uten å gjøre norske bedrifter mindre konkurransedyktige internasjonalt, sier Stordalen.