Innenriks

Velferdsordninger under press

– Velferdsordningene må endres for at Norge skal klare å takle flyktningstrømmen, eldrebølgen og lavere vekst i statens inntekter, mener Arvid Hallén i Forskningsrådet.

Bilde 1 av 2

– Vi trenger en betydelig styrking av forskningsinnsatsen for å skape bedre og mer effektive offentlige tjenester. Utfordringene er store og blir stadig større, sier Forskningsrådets administrerende direktør til Dagsavisen.

– Sårbar velferdsstat

I løpet av 2015 kom det om lag 31.000 asylsøkere til Norge, ifølge foreløpige tall fra Utlendingsdirektoratet (UDI). Kvoteflyktningene er ikke inkludert i dette tallet, etter som de kommer på en egen kvote. Endelige tall blir lagt fram torsdag.

I behandlingen av statsbudsjettet for 2016, vedtok Stortinget å øke bevilgningene til utlendingsforvaltningen med omtrent ti milliarder kroner, sammenlignet med det opprinnelige forslaget til statsbudsjett. I underkant av fem milliarder av disse kronene, går til UDI. Pengene skal dekke kostnadene forbundet med inneværende års asylsøkere, og kostnader som vil komme i år på grunn av den sterke tilstrømningen av asylsøkere i fjor. Totalt har Stortinget bevilget rundt åtte milliarder kroner til UDI i år.

– Den siste tidens hendelser viser hvor sårbar velferdsstaten er, og at vi vet for lite om effektene av migrasjon, sier Hallén.

– Velferdsstatens bærekraft i de kommende årene vil være avhengig av offentlig sektors omstillingsevne og mulighet til å levere gode og enda mer effektive tjenester. Hvis vi ikke makter det, vil vi ikke klare å finansiere de velferdstjenestene vi trenger. Hvis vi ser noen tiår tilbake i tid, var fordelingen mellom yrkesaktive og eldre en helt annen. Denne utviklingen vil forsterkes i de neste tiårene på grunn av eldrebølgen, påpeker han.

LES OGSÅ: Oslos nye flyktningssjef: Forjævlig-gjøring hindrer integrering

Trenger svar

Samtidig påpeker Hallén at det også er behov for å finne gode svar på blant annet følgende spørsmål:

Hvordan skal vi få flyktninger og innvandrere i arbeid?

Hva kan hindre at vi utvikler et samfunn med store forskjeller og flere fattige?

Hva kan motvirke og forebygge konflikter?

Hva kan redusere følgende av humanitære kriser?

For å finne ut av dette, og for å finne ut hvordan velferdsordningene kan bli bedre, mener Forskningsrådet det er behov for å styrke satsingen på relevant forskning. Totalt bør innsatsen for å utvikle og bedre offentlige tjenester økes med 150 millioner kroner i 2017, går det fram av Forskningsrådets budsjettforslag, som nå foreligger.

– En økt forskningsinnsats vil være en lønnsom investering siden det er mye dyrere å betale med dårlig tilpassede offentlige løsninger, påpeker Hallén.

– Hvordan kan velferdsordningene bli mer effektive?

– Ikke minst gjennom ny teknologi og økt digitalisering. For å utnytte dette potensialet må det bygges opp et mer effektivt kunnskapssystem med et bedre samvirke mellom brukere, offentlige tjenesteutøvere, private leverandører og forsknings- og utdanningsmiljøer. Et slikt kunnskapssystem med stor vekt på praksisnær forskning og utvikling, vil både kunne styrke innovasjonsevnen og evnen til å spre innovasjoner, det vil si nye tjenester og ny teknologibruk, raskere og mer effektivt, svarer Hallén.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Nytt utvalg

Også regjeringen har innsett at det kan bli behov for å endre velferdsordningene som følge av den omfattende innvandringen. Et utvalg som ble oppnevnt 18. desember, skal blant annet se på «sammenhengen mellom velferdsordninger og innvandring», med utgangspunkt i:

Utforming og dimensjonering av generelle inntektssikringsordninger.

Arbeidsmarkeds- og kvalifiseringstiltak.

Utdanningstilbud og annet offentlig tjenestetilbud.

Spesielle ordninger for asylsøkere og flyktninger.

Utvalget har frist til 1. februar 2017 med å legge fram sin innstilling.

Professor i sosiologi, Grete Brochmann, skal lede utvalget.

– De som skal bli i Norge må integreres i arbeidslivet, og da er det ingen vei utenom å kvalifisere innvandrere med lav utdanning. Det vil koste både tid og penger, men alternativet er dyrere og uholdbart, menneskelig sett, uttalte Brochmann til Aftenposten i desember.

Hun tror at «en liten justering» av den norske velferdsmodellen nå er nødvendig.

LES OGSÅ: Fahad (21) lærer asylsøkere norsk på rekordtid

Mer fra Dagsavisen