Veibygging er dyrt og tar tid. Det kan dermed drøye før Solberg-regjeringen klarer å innfri løftene om nye motorveier med fartsgrense 130 kilometer i timen. Her fra den pågående byggingen av ny E6 langs Mjøsa. FOTO: KNUT OPEIDE/STATENS VEGVESEN

Veien til bedre veier kan bli lang

SAMFERDSEL: Selv om den nye regjeringen sier den vil satse på samferdsel, betyr ikke det nødvendigvis mange nye milliarder til veier og jernbane på kort sikt.

Etableringen av et infrastrukturfond er en viktig del av satsingen. Frps samferdselspolitiske talsmann Bård Hoksrud har tidligere tatt til orde for et slikt fond på 500 milliarder kroner, i Dagsavisens spalter. I regjeringsplattformen er dette nå redusert til 100 milliarder kroner.

Samtidig legger den nye regjeringen opp til at fondet skal bygges opp til 100 milliarder i løpet av fem år. Det vil dermed ta tid før pengene er tilgjengelige.

 

Krymper inn

Det innebærer likevel ikke at vei og jernbane får 100 milliarder mer å rutte med om fem år, for det er bare avkastningen av fondet som skal brukes. Dermed snakker vi om en håndfull milliarder i året.

Dette beløpet blir ytterligere krympet før det når utbyggerne av veier og jernbane, for avkastningen skal nemlig fordeles på en flere ulike formål, også bredbånd og IKT-infrastruktur.

- I Nasjonal transportplan legges det opp til investeringer på 50-60 milliarder årlig de neste ti årene. Sammenlignet med det vil ikke avkastningen fra infrastrukturfondet rekke langt, spesielt ikke når den skal brukes til andre ting også, sier Gunnar Lindberg, direktør ved Transportøkonomisk institutt.

Avtroppende stortingsrepresentant for SV, Hallgeir Langeland, er heller ikke imponert over den nye regjeringens infrastrukturfond, selv om også han har tatt til orde for et slikt fond før.

- Mitt utgangspunkt var et fond med en klimaprofil, som kunne brukes på dobbeltspor og raske tog. En slik finansieringsmodell har Sveits benyttet seg av, forklarer Langeland.

 

Delvis øremerking

- Med den nye regjeringen ser det nå ut til at det ikke blir mer midler til jernbane, og at det i stedet blir veldig mye vei. Det er tydelig at klimahensynet ikke kommer først, konstaterer han.

TØI-direktør Gunnar Lindberg, er enig med Langeland i det.

- Når det til og med skal utarbeides en nasjonal motorveiplan, er det ikke mye til klimasatsing, påpeker han.

Etableringen av «et eget utbyggingsselskap som skal løfte flere veiprosjekter», er ytterligere med på å styrke asfaltprofilen til den nye regjeringens samferdselssatsing.

Selskapet skal finansieres med egenkapital, men kan også ta opp lån med statsgaranti. De økonomiske rammene for selskapet fastsettes i statsbudsjettet, går det fram av regjeringsplattformen til Høyre og Frp.

Årsavgiften for bil, som i år utgjør om lag 9 milliarder kroner, skal dessuten øremerkes det nye selskapet. Men ikke hele årsavgiften, bare deler av den.

Høyre- og Frp-regjeringen vil også øke rammene for Nasjonal Transportplan ut over de 508 milliardene som nå ligger i potten. I april sa Erna Solberg at det var snakk om 35 milliarder kroner ekstra i løpet av tiårsperioden fram til 2024.

3,5 milliarder i året rekker til om lag to-tre mil med firefelts motorvei, ifølge tidligere anslag fra Statens vegvesen. Men antallet nye kilometer med motorvei vil ikke bli i nærheten så høyt. Påplussingen skal nemlig også brukes til andre formål, varslet Solberg i april.

tor.sandberg@dagsavisen.no