En rekke store veiprosjekter er i ferd med å forandre Norge, slik som byggingen av ny E6 mellom Minnesund og Labbdalen langs Mjøsa. FOTO: KNUT OPEIDE/STATENS VEGVESEN

Veien er fortsatt målet i Norge

SAMFERDSEL: Stadig mer av Norge legges under asfalt. Siden 2005 har vi fått over 1.000 kilometer med nye veier her til lands.

Bare i fjor ble 260.000 kvadratmeter dyrket mark omdisponert til riksveier, ifølge Statens vegvesen.

Det offentlige veiarealet er doblet til om lag 1.100 kvadratkilometer de siste tiårene, viser en ny rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Veibyggingen vil fortsette for fullt i årene som kommer. I Nasjonal transportplan fram til 2024 er det satt av over 311 milliarder kroner til mer enn 200 nye veiprosjekter.

I sentrum av Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger legger veier og jernbane allerede beslag på om lag en femdel av arealene.

- Norge legges sakte, men sikkert under asfalt, konstaterer leder i Naturvernforbundet, Lars Haltbrekken, før han spør: - Når er nok nok? Er det først når hele Norge er asfaltert?

På grunn av den omfattende veibyggingen de seneste årene, har Norge snart 94.000 kilometer med offentlig vei. Det tilsvarer mer enn to ganger rundt jordkloden ved ekvator.

I tillegg kommer et omfattende nett av private veier og over 48.000 kilometer med skogsbilveier.

Også på andre måter er Norge tilrettelagt for privatbilen. Det er 16,5 millioner kvadratmeter med parkeringsplasser landet rundt. I tillegg kommer mer enn 2,9 millioner kvadratmeter med parkeringshus.

 

Dårlig jernbanetilbud

Til sammenligning er det norske jernbanenettet på ikke mer enn godt og vel 4.200 kilometer. Det innebærer at Norge har et svært dårlig jernbanetilbud i forhold til de fleste andre land i Europa.

Mens Norge har 11 kilometer med jernbane per 1.000 kvadratkilometer, har Sverige 25, Belgia 117 og Tsjekkia hele 120 kilometer.

Det er derfor kanskje ikke så rart at nordmenn er europamestere i bilkjøring, noe Dagsavisen opplyste fredag. Med i gjennomsnitt 33,5 kilometer med bilkjøring for hver av oss hver eneste dag, ligger vi i tet foran finnene og italienerne.

 

Natur, matjord og parker

- Det har vært skarpt fokus på forurensningen som biltrafikken skaper. De nye tallene fra SSB viser at veitrafikken også legger beslag på enorme arealer. Mye dyrket mark, viktige naturområder og det som kan være viktige grøntområder i byene, forsvinner på grunn av veibyggingen, påpeker Haltbrekken.

- Bare de neste fire årene skal det startes bygging av fire-fem ganger så mye motorvei som jernbane i Sør-Norge, tilføyer han.

En motsatt utvikling hadde vært langt mer fornuftig, ifølge Haltbrekken

- Både tog, trikk og buss krever mindre plass for å transportere den samme mengden passasjerer som personbilen gjør.

Flere elbiler og andre rene biler på veiene vil kunne redusere utslippene av klimagasser fra transportsektoren, men vil ikke innebære en fullgod løsning.

- Også rene biler legger beslag på arealer. Derfor er det den totale trafikkmengden som må reduseres, understreker Haltbrekken.

Veibyggingen innebærer også en alvorlig trussel mot naturvernområdene, konstaterer SSB i sin nye rapport. Veier nær nasjonalparkene er vanlig. Veier deler dessuten i økende grad opp habitater og økosystemer, og truer dermed det biologiske mangfoldet.

 

- Intelligent planlegging

- Vi trenger veier, men vi trenger også intelligent planlegging av kommunikasjonen, kommenterer Lasse Heimdal, generalsekretær i Friluftslivets fellesorganisasjon (Frifo).

Han er ikke bare bekymret for miljøet, matjorda og verneområdene, men også for folks helse.

- Norske politikere snakker om et grønnere samfunn hvor flere av oss skal bevege seg ved egen kraft, men i stedet for gang- og sykkelveier bygger vi fortsatt for bilen. Nå dør 8.000 av oss av livsstilssykdommer årlig. Jeg er fristet til å sammenligne med Romerriket som druknet i sin egen velstand, sier Heimdal.

tor.sandberg@dagsavisen.no

 

Vei- og bilnorge

Norge hadde 93.869 kilometer med offentlig vei ved inngangen til 2013. Det er 1.007 kilometer mer enn i 2005.

Det offentlige veiarealet ble mer enn fordoblet fra 1950 til 2012 til om lag 11.000 kvadratkilometer.

I 2008 nådde motorveibyggingen en foreløpig topp. Da ble i gjennomsnitt over 6.000 kvadratmeter med arealer forvandlet til motorvei hver eneste dag.

I 2009 ble 1.155 dekar med dyrket mark omdisponert til riksveier. Det er så langt det høyeste tallet som er registrert siden Statens vegvesen begynte sin rapportering av dette.

Om lag en femdel av arealene innenfor tettstedene i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger kommune er nedbygd med veier og jernbane.

På landsbasis er det parkeringsplasser på 16.501 dekar med arealer.

Landets 753 parkeringshus har et totalareal på 2.917.000 kvadratmeter.

Nær 60 prosent av nasjonalparkene ligger innen 5 kilometer fra en vei. Over 25 prosent har vei innen én kilometer.

Kilde: Rapporten «Samferdsel og miljø 2013» fra Statistisk sentralbyrå