Varsler strammere handlingsregel

Arbeiderpartiet vurderer å stramme inn handlingsregelen for oljepengebruk for å hindre at oljedopede politikere pøser ut kommende generasjoners pensjonspenger.

 

Dette er noe Arbeiderpartiet nå vurderer, forteller finanspolitiker Fredric Bjørdal i dette intervjuet.

Tidligere Ap-leder og statsminister Jens Stoltenberg regnes for å være handlingsreglenes far. Regelen legger en begrensning på hvor mye oljepenger som kan brukes over statsbudsjettet, og Stoltenberg har tidligere advart mot å endre regelen som da den ble lansert i 2001 la opp til å bruke 4 prosent av kapitalen i oljefondet over statsbudsjettet.

I 2017 senket imidlertid regjeringen prosenttaket fra 4 til 3 prosent, noe Ap sa seg enig i.

Nå diskuterer altså Ap nok en innstramming for å forhindre overdreven oljepengebruk.

– Vi mener at det var helt nødvendig å ta oljepengebruken ned, for det var ikke lenger realistisk med 4 prosent avkastning over tid. Og det er heller ikke realistisk å tro at verdien på fondet vil øke betraktelig i årene som kommer. Jeg mener at vi også bør diskutere om det er nok i seg selv, sier Bjørdal.

Les også: Kristin Clemet: – Norske partier er oljedopet alle sammen

– Kronekurs og flaks

Ap vurderer nå en tilleggsregel til handlingsregelen, ifølge Bjørdal.

– Hvis en blindt skal følge 3-prosentbanen, er det ikke sikkert at det er godt nok som ansvarlig styringsprinsipp. Det er nettopp på grunn av den utviklingen vi har sett under Solberg-regjeringen. Svingninger i kronekursen gir så enorme utslag at du kan bli fristet til å bruke mer oljepenger enn det på lang sikt er grunnlag for. Og det er nettopp det vi har sett: Det er brukt mer oljepenger på grunn av svingninger i kronekursen og flaks i markedet, som har gjort fondet og dermed avkastningen større, sier Bjørdal, og fortsetter:

– Så vi diskuterer om det er nødvendig å formalisere en tilleggsregel til handlingsregelen, for å unngå nettopp disse store svingningene ved å glatte innfasingen av oljepenger over tid. For eksempel sette et tall på hva slags budsjettimpuls det er greit å ha i en normalkonjunktur, for å sørge for at vi ikke gasser på i økonomien når det ikke er grunnlag for det på lengre sikt. Det er en type ansvarlig styringsmekanisme som vi vurderer å utvikle og formalisere.

En slik tilleggsregel, som vil stramme inn på oljepengebruken, må veies opp mot den fleksibiliteten det er nødvendig at handlingsregelen har – for eksempel dersom det oppstår situasjoner som oljeprisfallet i 2014.

– Handlingsregelen må kunne brukes som middel i finanspolitikken, så en slik regel må inneha formuleringer om at budsjettimpulsen skal være sånn og slik i normalkonjunktur, men dersom vi ser at det butter mot i en lavkonjunktur så må vi ha handlingsrom til å føre en mer ekspansiv finanspolitikk. Det en sånn regel skal motvirke, er fristelsen til å bruke for mye fordi det lønner seg ikke på sikt. Vi må ha mer disiplin. Og handlingsregelen har tjent oss veldig godt, den har gitt disiplin i et partidemokrati der vi lett kan få overbudspolitikk. Det har vi på mange måter klart å unngå – handlingsregelen har vært viktig der, sier han.

Bjørdal legger til at dette neppe er et forslag partiet vil fremme fra opposisjon, men vente til partiet igjen inntar regjeringskontorene.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Fascinerende

I flere artikler har Dagsavisen rettet søkelyset mot finansieringsgapet som venter i relativt nær fremtid. Uten politiske grep som lykkes på flere fronter, må statens utgifter kuttes med fem milliarder årlig fra 2030.

Unge Høyre-leder Sandra Bruflot har rettet skarp kritikk mot eget parti, og sagt at også Høyre må foreta et historisk linjeskifte og gå inn for økt skatt for å finansiere velferdsstaten. Bruflot omtalte skatteøkninger som «uunngåelig» dersom ikke regjeringen snart gjør noe for å senke utgiftene.

Utspillet ble parert av Høyres finanspolitiske talsperson, Henrik Asheim, som samtidig åpnet for at det på sikt kunne bli nødvendig både med pensjon fra første krone og en ny pensjonsreform.

Bjørdal har latt seg fascinere:

– Det er en fallitterklæring på vegne av Høyre som en konservativ økonomisk politikk. Høyre er det partiet som framfor noen har gått til valg på å redusere offentlig byråkrati, øke produktivitet, og senke skattene fordi de mener det skaper vekst i økonomien. Nå viser det seg at det har vært umulig å prioritere. Skattekuttene har ikke gitt vekst i økonomien, og det er nødvendig også for Unge Høyre å bidra til velferdsstatens bærekraft gjennom å øke inntektene – ikke senke dem. At Unge Høyre nå har kommet til en slik erkjennelse, er dypt fascinerende for en sosialdemokrat, sier han.

Les også: Vi kan stå overfor økte skatter og reduserte velferdstjenester

– Har to typer politikk

Han er kritisk til et opplegg der han mener at Høyre fører to typer økonomisk politikk.

– Det er én i avisspaltene, som gir inntrykk av å være økonomisk ansvarlig. Og så er det én i realiteten, som i det som nå ligger an til å bli åtte år i regjering med enorme skattekutt, er en oljepengebruk som er rekordhøy, sier han, og fortsetter:

– Over 1000 oljemilliarder er brukt, og det må jo være historisk at alle opposisjonspartiene har hatt en lavere oljepengebruk de foregående fire årene enn regjeringen. Så det er en stor forskjell på den økonomiske politikken Bruflot og Asheim uttaler seg om i media, og den som faktisk føres.

Bjørdal mener at regjeringens pengebruk er preget av kortsiktig tankegang.

– Regjeringen bruker veldig mye penger. Ikke alt er galt, vi er selvfølgelig med på en god del av det. Men de forbereder oss ikke på framtida. Pengene brukes på kortsiktig politisk gevinst her og nå, brukt til å smøre en stadig skjørere regjering, og det kommer det til å bli enda mer av nå fram mot 2021, for å holde det skjøre flertallet i gang.

– Men å bruke penger på forskning og på samferdsel for å bedre infrastrukturen for folk og næringsliv rundt om i landet, som denne regjeringen vitterlig gjør, er vel strengt tatt framtidsrettede investeringer, er det ikke?

– Det er selvfølgelig fornuftig å bruke penger på forskning og utvikling. Men heller ikke der ser jeg noen tanke på hva man skal få ut av det. Arbeiderpartiet har en næringspolitikk som ikke er næringsnøytral, som ikke er passiv. Vi satser målrettet på de områdene der vi mener at vi har et særlig strategisk fortrinn, sier Bjørdal.

– Hvor mye ligger Arbeiderpartiet under regjeringen i oljepengebruk, eksempelvis i det siste alternative budsjettet?

– I det siste alternative budsjettet, ligger vi ikke under på oljepengebruk fordi at nå er regjeringen endelig kommet ned til et nivå som vi mener er bærekraftig. Men totalt ligger vi  omlag 14 milliarder under i oljepengebruk siden 2013. Den største veksten i oljepengebruk kom i forrige stortingsperioden, og den var formidabel. Det var da alle opposisjonspartiene sa: Vi må bremse og holde igjen, regjeringen sin oljepengebruk er ikke forsvarlig.

LES OGSÅ: – Det er provoserende at Høyre vil skyve den store regninga over til folk flest, sier SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski

Ja, økt skatt – for noen

Regjeringens perspektivmelding fra 2017 lister opp en rekke grep for å sikre velferdsstatens bærekraft. Et av dem er skatteøkning, noe regjeringen vender ryggen til. Det gjør ikke Ap.

– Vi sier at det blir nødvendig å øke skatten. Ikke for alle, ikke for folk med vanlige lønnsinntekter – de skal skjermes. Men de som tåler det, de aller rikeste blant oss, må betale økt skatt med vårt opplegg. Vi mener det var en historisk feil å kutte skattene med så mange milliarder som denne regjeringen har gjort. Vi kunne finansiert ganske mange fregatter og regjeringskvartal med de milliardene som nå er kuttet.

Les også: Økonomiprofessor tror økt skatt og økte egenandeler blir følgene av regjeringens pengebruk