Var i fødsel – fikk beskjed om å ta en Paracet, legge seg og ringe senere

– Noen erfarte at det var vanskelig å få jordmor til å sende en ambulanse når fødselen var i gang. De opplevde at de måtte «forhandle» om sin egen fødsel, sier forsker Eline Skirnisdottir Vik.

Tallet på kvinner som ufrivillig føder utenfor sykehus er doblet på 30 år*, og lå i 2017 på 336 fødsler, ifølge Medisinsk fødselsregister. Av det samlede fødselstallet her i landet er andelen uplanlagte fødsler utenfor operative fødeavdelinger nær doblet siden 2004. I femårsperioden 2004-2009 lå andelen slike fødsler på 0,7 prosent. I årene 2013-2017 var dette tallet økt til 1,3 prosent.

Sentralisering av fødetilbudet med lenger reisevei for de fødende er hovedårsaken til økningen, viser tidligere forskning. Det er også dokumentert at lenger reisevei og fødsel utenfor sykehus gir betydelig økt helserisiko for mor og barn.

– Kvinnene i vår undersøkelse uttrykte klar misnøye med lang reisevei til svangerskapskontroll og fødsel. Noen erfarte at det var vanskelig å få jordmor til å sende en ambulanse når fødselen var i gang. De opplevde at de måtte «forhandle» om sin egen fødsel, noe som også er dokumentert i tidligere forskning, forteller forsker Eline Skirnisdottir Vik ved Høgskulen på Vestlandet.

Les også: Fødende mister fødselsomsorg

Måtte lyve

Sammen med Gunn Therese Haukland har hun nylig fått publisert resultatene fra ti dybdeintervjuer med kvinner som ikke rakk fram til fødeavdelingen i tide i det internasjonalt anerkjente tidsskriftet «Midwifery».

De to har sammen med flere andre forskere også intervjuet 12 ambulanseansatte som har assistert fødende kvinner på vei til sykehuset.

Den nye studien av fødende som ikke rakk fram, avdekker ikke bare at kvinnene følte seg avvist når de kontaktet fødeavdelingen i forkant av fødsel. De la også skylden for det som hadde skjedd på seg selv i etterkant.

Her er noe av det kvinnene forteller om:

* Flere kvinner fikk høre at de kom til å bli sendt hjem hvis de kom inn uten å være i aktiv fødsel.

* En kvinne som tidligere hadde hatt en styrtfødsel, fikk beskjed om å legge seg ned, ta en Paracet og ringe tilbake senere.

* Andre kvinner ble advart mot travle avdelinger og mangel på ledige fødesenger.

* En av de fødende fortalte hvordan hun følte at hun var nødt til å lyve for å få tillatelse til å komme til fødeavdelingen.

* Kvinner i undersøkelsen beskriver jordmødrene på klinikken som «portvoktere» som over telefonen definerte når fødselen deres var i gang, og avgjorde om og når de skulle få ambulanse.

* To av kvinnene i undersøkelsen ble nektet ambulansen de ba om, og endte med hjemmefødsel.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

«Snill pike»

– Kvinner som hadde opplevd å bli avvist av jordmødre under sin første fødsel, fortalte hvordan de hadde bestemt seg for å holde seg hjemme så lenge som mulig med nestemann. De følte at de var nødt til å prestere bedre enn sist, og være sikre på at de ikke reiste inn for tidlig, forteller Gunn Therese Haukland, som selv er utdannet jordmor.

Hvor sterkt kravet om å være «snill pike» ble opplevd, setter en av de flergangsfødende tydelig ord på:

«Det høres kanskje rart ut, men det eneste jeg fryktet rundt den forestående fødselen, var å måtte ta den telefonen.»

Les også: Helseminister Bent Høie (H): – Ikke alt er som det skal være

Ikke trent for jobben

Ingen av kvinnene i undersøkelsen nådde fram til fødeavdelingen der de skulle fått den fødselshjelpen og tryggheten de har krav på. Noen fødte hjemme på kjøkkengulvet, i stua eller på badet. Andre på ei veiskulder i egen bil, taxi eller ambulanse.

Med unntak av kvinnen som var helt alene, var partner eller ambulansepersonell til stede under de andre fødslene.

Noe av det mest interessante i Vik og Hauklands funn, er rollen kvinnene opplevde at ambulansefolkene hadde:

– Det er et gjennomgående trekk at ambulansefolkene gjorde så godt de kunne. Samtidig opplevde kvinnene at ambulansepersonellet skulle ta hånd om en situasjon de ikke var opplært til å håndtere. Enkelte i ambulansetjenesten har aldri vært med på en fødsel og vet lite om hvordan de best skal hjelpe en fødende kvinne, sier Eline Skirnisdottir Vik.

Mange kvinner beskriver ambulansefolkene som «stressede, uprofesjonelle og i manko på kunnskap om fødsler».

Tross kritikken uttrykte kvinnene stor lettelse over at det til slutt kom en ambulanse.

Les også: – Kvinner får ikke tilbudet de har krav på

– Må få større aksept

Ifølge forskerne opplevde flertallet av kvinnene situasjonen som skremmende og dramatisk. De beskrev hvordan de følte seg alene og ikke på høyde med situasjonen.

En kvinne forteller:

«Jeg vil aldri føde igjen. Alle sa jeg var heldig som hadde en så lett fødsel, men jeg følte meg aldri heldig. Dette skjedde på en søndag ettermiddag, og alle søndag ettermiddager de neste to månedene satt jeg alene og gråt for meg selv. Jeg følte meg så ... ja ... redd. Jeg tenkte på alle komplikasjonene som kunne ha skjedd.»

– Mange kjente på skyld og følte det var pinlig at de ikke nådde fram i tide. Både våre funn og tidligere forskning viser at kvinner må få større aksept for å få komme til sykehus når de selv mener at tida er inne.

– Det er ingen grunn til at kvinner i Norge skal behøve å oppleve en uplanlagt fødsel utenfor en fødeinstitusjon oftere enn høyst nødvendig, sier Gunn Therese Haukland til Dagsavisen.

Hun forteller at mange av kvinnene beskrev hvordan de hadde tatt fram en indre styrke når de forstod at de måtte håndtere fødselen på egen hånd.

– De var stolt over egen fødekropp og hva de hadde fått til sammen med partneren sin. Og selv om de opplevde fødselen som dramatisk, beskrev de den ikke som traumatisk. Kvinnene påpekte samtidig at når alt gikk bra til slutt, var det ikke takket være profesjonell helsehjelp, fremholder Gunn Therese Haukland ved Høgskulen på Vestlandet.

* I en tidligere versjon av denne artikkelen har Dagsavisen skrevet at tallet på kvinner som ufrivillig føder utenfor sykehus, er doblet på 15 år. Det riktige er at tallet er doblet på 30 år. Andelen slike fødsler av det totale antallet fødsler er imidlertid nær doblet når en sammenligner femårsperioden 2004-2009 (0,7 prosent) og perioden 2013-2017 (1,3 prosent). Kilde: Statistikkbank, Medisinsk fødselsregister

Dette er saken

* I 1980 skjedde fire av tusen uplanlagte fødsler utenfor sykehus. I dag er tallet seks av tusen.

* Fra 1999 til 2013 lå den perinatale dødeligheten – det vil si barn som er dødfødte eller dør i løpet av første leveuke – på 4,9 ved fødsler på fødeinstitusjon. For uplangte fødsler utenfor sykehus var tallet 11,4, ifølge forskning ledet av lege Bjørn Gunnarsson.

* Kvinner med over 90 minutters reisevei til sykehus har rett til å ha jordmor med i bilen eller ambulansen, såkalt «følgetjeneste». 

* Slik Dagsavisen skrev 2. mai gjør dårlig organisering og krangel om hvem som skal betale regningen at kommuner legger ned ordningen.

* Ap og SV krever svar fra helseminister Bent Høie (H) om rot og underfinansiering av ordningen. 

* Over hele landet mobiliserer kvinner med «Bunadsgeriljaen» i spissen, for en trygg og god fødselsomsorg der kvinnene bor. Gruppens facebookside har 39.000 medlemmer. Antallet øker stadig.