– Vanlige arbeidsfolk oppfordres til moderasjon, lønna til toppene vokser inn i himmelen

Partiene på venstresiden reagerer på lederlønningene som kommer fram i FriFagbevegelses oversikt over de 100 største selskapene i Norge, som Dagsavisen publiserte i går. I snitt tjener topplederne 6,7 millioner kroner i året. I går, 30. januar – «kaksedagen» – hadde de i snitt allerede tjent inn det en arbeidstaker tjener i løpet av et helt år.

Les også: Norske toppsjefar tener ei vanleg norsk årsløn på under ein månad - se lista

Færre fagorganiserte

– Vanlige arbeidsfolk blir oppfordret til moderasjon, mens lønna til toppene vokser inn i himmelen. Lønna til de lavest lønnede i privat sektor har nærmest stått stille de siste årene, påpeker Kirsti Bergstø, fungerende leder i SV.

Det kommer fram i en rapport fra Senter for lønnsdannelse fra 2016.

– Det gjør at forskjellene øker i samfunnet vårt, mener hun.

SV-politikeren mener regjeringen er med på å forsterke forskjellene «fordi den ikke tar på alvor at færre er fagorganiserte».

– Det er nettopp ved at folk fagorganiserer seg at man tar oppgjør med forskjellene. Det betyr å forhandle om lønn kollektivt i stedet for å stå alene, mener Bergstø.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Øke fagforeningsfradraget

Bjørnar Moxnes, stortingsrepresentant for Rødt, er enig.

– Vi må gjøre det mer attraktivt å fagorganisere seg. Det er der den viktigste fordelingen skjer, sier han.

Rødt foreslår i sitt alternative statsbudsjett å øke fagforeningsfradraget til 7.000 kroner. Fradraget er på 3.850 kroner.

Venstre foreslo å halvere det, til 1.800 kroner, men har ikke fått gjennomslag for det.

SVs Kirsti Bergstø mener det er avgjørende for et trygt og organisert arbeidsliv at folk er med i fagforeninger.

– Regjeringen legger ikke til rette for at det skal lønne seg å organisere seg. Den velger tvert imot å gjøre det ulønnsomt, mener Bergstø og viser til de borgerliges regjeringserklæring. Den sier at «regjeringen anerkjenner at mange arbeidstakere velger å være uorganisert».

Erlend Wiborg i Fremskrittspartiet er leder for Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. Han kaller det «tull» og en «enorm overdrivelse» å hevde at regjeringen gjør det ulønnsomt å fagorganisere seg.

– Vi viderefører fagforeningsfradraget på 2017-nivå, opplyser Wiborg til FriFagbevegelse.

– Vi er på ingen måte imot fagorganisering bare fordi vi faktisk anerkjenner det faktum at mange ikke ønsker å organiserer seg. Jeg mener det er en fordel for mange at de er fagorganisert, men valget må altså tas av den enkelte, fastslår Wiborg.

NHO-sjef Kristin Skogen Lund erkjenner at lederlønningene ligger langt over snittet, men påpeker overfor NRK at de er vesentlig lavere enn i land som Sverige og Danmark.

Les også: – Absolutt sjanse for storstreik

– Arbeidsliv vi ikke vil ha

LO-nestleder Peggy Hessen Følsvik mener «de økte lønnsforskjellene de siste årene peker mot et arbeidsliv vi ikke vil ha her i landet».

– Mer midlertidighet, økt innleie og flere uorganiserte bidrar til denne utviklingen. Derfor burde fokuset til regjeringen være å intensivere kampen mot sosial dumping og styrke det organiserte arbeidslivet gjennom faktiske tiltak og ikke bare ord, sier Følsvik.

LOs sjefsøkonom, Roger Bjørnstad, mener det er flere grunner til å holde igjen topplederlønningene.

– Det er ikke gitt at høye lønninger henger sammen med spesielt høy innsats eller produktivitet, mener Bjørnstad.

– Store lønnsforskjeller utfordrer tilliten i samfunnet generelt og mellom partene i arbeidslivet. Det er problematisk at enkelte grupper ikke tar ansvar for en krevende økonomisk situasjon og henter ut gevinsten til seg selv, sier han til FriFagbevegelse.(ANB)