500 dager før valget ligger Jonas Gahr Støre godt an til å overta rollen for statsminister Erna Solberg.

Valgkamp i 500 dager

KOMMENTAR: Solbergs regjeringsprosjekt overlever ikke valget.

Innenriks

500 dager før stortingsvalget er det jevnt mellom regjeringsblokken og opposisjonen. Gårsdagens meningsmåling i Dagens Næringsliv viser at regjeringspartiene Høyre og Frp går tilbake. KrF og Venstre sikrer imidlertid regjeringsblokken flertallet på Stortinget med 86 mandater. Det er 10 mindre enn i dag.

Høyre oppnår 23,5 prosent, 3,3 prosentpoeng under resultatet ved stortingsvalget. Frp får 14,7 prosent, 1,6 prosentpoeng under valgresultatet.

Det største opposisjonspartiet har posisjonert seg godt 500 dager før valget. På gårsdagens måling i DN får partiet 33,4 prosent. Den rødgrønne parkameraten Sp lever også i beste velgående, mens SV sliter med å få fast fotfeste over sperregrensen til Stor­tinget. På gårsdagens måling kommer Audun Lysbakkens folk over grensen med 4,4 prosent. Miljøpartiet De Grønne har ikke fått det til etter det gode kommunevalget i fjor. På målingen får partiet bare 2,3 prosent. Rasmus Hansson og hans kvinner og menn har en jobb å gjøre.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Også andre målinger viser at det ligger an til å bli et spennende valg og en lang, intens valgkamp. Kampen om stemmene 11. september 2017 begynner nå. Det er ikke som før i tida da partiene ventet med valgkampen til det bare var noen uker igjen.

Det er fristende for en kommentator å spå valgutfallet, men det er en risikosport. Norsk valgforsknings gudfar, avdøde professor Henry Valen, advarte oss studenter mot å tippe valgresultatet. Han hadde en gang tippet og bommet. Valen trodde ikke at SF ville komme inn på Stortinget i 1961. Valen, som valgnatta oppholdt seg på et universitet i USA, mottok etter valget et telegram fra SFs nyvalgte stortingsrepresentant, Finn Gustavsen: «Ekspertene spår, men menigmann rår. Håper du får et lærerikt år.»

Jeg tar likevel sjansen: Jonas Gahr Støre blir statsminister etter valget neste år. Hovedregelen etter valget i 1961 er nemlig at statsministeren bare blir sittende sammenhengende i en valgperiode. Jens Stoltenbergs åtte år som leder av den rødgrønne koalisjonen, er et historisk unntak fra hovedregelen.

Les også: Ap og H krangler om rusomsorg

Jeg tror ikke Solberg tar «en Stolten­berg». Hun kan, som Gro gjorde, komme tilbake som statsminister, men ikke bli gjenvalgt med den mindretallsregjeringen hun har, og samarbeidsavtalen som holder henne ved makten. Solbergs regjeringsprosjekt er en skjør konstruksjon preget av uenighet mellom Høyre og Frp. Samarbeidsavtalen regjeringen har med KrF og Venstre har slått store sprekker. KrF og Venstre vil ikke gå til valg på et løfte om «fire nye år for Erna og Siv.» KrF kommer ikke til å si klart fra om hvilken statsminister partiet vil ha. Venstre vil gå for en borgerlig regjering uten Frp. Valgkampen og sakene vil nå som før avgjøre utfallet. Ved valget i 2013 var helse, skole og utdanningspolitikk de viktigste sakene for velgerne. Det vil også være sentrale saker ved det kommende valget, men neppe de aller viktigste. Økonomi, industri og sysselsetting kom langt ned på velgernes liste over de viktigste sakene ved forrige stortingsvalg. Med krisen i oljeindustrien og etterkrigstidas høyeste arbeidsløshet, vil økonomi, industri og ledighet trolig toppe lista denne gangen. Det vil Ap tjene på som har et historisk godt grep om disse sakene.

Innvandring var heller ikke blant de viktigste sakene for velgerne ved forrige valg. Det kan det bli denne gangen. Frp øker sin oppslutning når asylpolitikk og innvandring er sentrale saker. Blir det stans i flyktningstrømmen til Norge vil debatten om asyl og innvandring legge seg. Det vil alle partier med unntak av Frp, være tjent med.

Klima og kommuner kan også bli sentrale temaer. Det tjener neppe regjeringen på. MDG og SV kan gå fram hvis klimapolitikken blir viktig for velgerne. Det var den ikke sist. Kommune­sammenslåinger er en god sak for Sp. Den var ikke med forrige gang.

En valgkamp er aldri forutsigbar. Det dukker gjerne opp saker som partiene ikke har vært forberedt på. Men 500 dager før valget er det i alle fall lett å få øye på hovedsakene.