Innenriks

– Uverdig behandling av asylbarn

Et økende antall asylbarn blir ikke bosatt og lever i uvisshet på ubestemt tid. Barneombudet mener praksisen er uverdig og krever handling fra regjeringen.

– Vi blir løpende oppdatert om situasjonen for disse barna. Vår bekymring er økende.

Barneombud Anne Lindboe er opprørt over at stadig flere barn blir boende på midlertidige omsorgssentre og mottak på ubestemt tid. Lindboe er spesielt opptatt av barna som mangler nødvendige dokumenter og som befinner seg i en fastlåst situasjon.

– Det er en gåte at regjeringen ikke gjør noe. Vi vet hva et langt opphold på et mottak eller omsorgssenter medfører av problemer for disse barna. Det finnes heller ingen forskning som viser at det å straffe barn vil føre til at færre barn kommer hit med manglende dokumentasjon, sier Lindboe.

Les også: - Ingen andre land i Norden sender barn tilbake til utryggheten i Afghanistan

Voldsom økning

I fjor var det en kraftig økning i ettårige tillatelser til mindreårige asylsøkere som ikke har gyldige identitetsdokumenter. Mer enn 150 barn under 16 år fikk en slik begrenset oppholdstillatelse som må fornyes hvert år. Året før var tallet 18. Økningen var også sterk i aldersgruppen 16 til 18 år. Totalt er det snakk om nærmere 300 enslige mindreårige som har havnet i denne kategorien.

Ifølge UDI skyldes økningen en ny sikkerhetsvurdering av Afghanistan og at Stortinget i fjor fjernet «rimelighetsvilkåret» ved internflukt fra utlendingsloven. Majoriteten av barna kommer fra Afghanistan. For denne gruppen er det svært vanskelig å skaffe seg et afghansk pass som UDI krever for å oppheve begrensningen i oppholdstillatelsen. Dette henger sammen med at den afghanske ambassaden i fjor skjerpet kravene til dokumentasjon for å utstede pass.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Veldig lite smart

Barneombudet sendte to brev til Justis- og beredskapsdepartementet i fjor der de uttrykte sin bekymring for situasjonen. Barneombudet mente det var på høy tid å fjerne en bestemmelse fra 2014 der Barne- og likestillingsdepartementet fastslo at denne gruppen ikke skal bosettes. I midten av desember i fjor fremmet SV forslag i Stortinget om å fjerne denne bestemmelsen. Forslaget fikk flertall. Barneombudet venter fortsatt på svar fra departementet.

Lindboe mener dagens praksis fører til at det blir vanskeligere å få til god integrering.

– Praksisen er korttenkt og veldig lite smart. Mange har grunnlag for varig opphold i Norge og skal uansett ikke returneres. Da er det uforståelig at man fortsetter en praksis som forverrer mulighetene for god integrering, sier Lindboe.

Les også: - Det virker som om myndighetene synes det er helt greit at barna bare forsvinner

Mer lukket

Usman Ali Khan jobber tett med barna det er snakk om. Khan er barnevernspedagog og ansatt ved et omsorgssenter for asylbarn. Han forteller at barna gradvis blir dårligere av å leve i uvisshet.

– De blir mer og mer lukket og slutter etter hvert å omgås andre. Noen blir også paranoide, og tror de vil bli sendt ut av landet. Det som bekymrer meg mest er at de er så unge. Barna føler at det er noe galt med dem. De forstår ikke hva en begrenset tillatelse er og tror de har fått avslag. Flere av barna følger med på nyhetene eller hører om andre som har fått avslag og blitt sendt ut. Vi er hele tida bekymret for at de skal forsvinne.

Khan og de andre som jobber ved omsorgssentrene har brukt mye tid på å oppspore barn som blir borte. Han har selv opplevd at barn helt ned i 12-årsalderen har forsvunnet. Khan mener dagens praksis bare fører med seg problemer.

– Vi føler at myndighetene jobber mot oss. Jo lengre tid det går før disse barna får et permanent oppholdssted, jo lengre tid vil det ta før de blir integrert i det norske samfunnet. Vi ser dette daglig. De som får bosted endrer seg raskt. De får norske venner og en helt annen samfunnsforståelse. De som blir boende på sentrene kommer ikke i gang med livene sine. Å være på senteret er i seg selv forbundet med frustrasjon og usikkerhet. Vi bruker mye tid på å trøste barna, sier Khan og legger til:

– Omsorgssentre skal være et midlertidig tilbud. Nå har vi eksempler på barn som er blitt boende i to år. De får ikke oppleve å være del av en familie og brytes ned.

Les også: Vonde møter med barn

UDI bekymret

UDI slår selv fast at mottak og omsorgssentre ikke er noe blivende sted for mindreårige. I november i fjor sendte UDI et bekymringsbrev til Justis- og beredskapsdepartementet: «Manglende oppfølging og lav grad av voksenkontakt over tid er svært uheldig med tanke på den enkeltes utvikling og sårbarhet.»

UDI vil at departementet revurderer dagens praksis som tilsier at ingen personer med begrenset oppholdstillatelse blir bosatt: «UDI mener at det er uheldig at barn får flere år av livet sitt på vent i mottak, når de har en tillatelse som gir rett til å bli i Norge. Dette fremmer ikke god integrering, og kan heller skape grobunn for utfordringer både på individ- og samfunnsnivå.»

Les også: UDI ber Listhaug revurdere behandlingen av enslige asylbarn

Under behandling

Usman Ali Khan forteller at jubelen sto i taket da han fortalte at Stortinget hadde vedtatt at barna skal bosettes. Men det er fortsatt høyst uklart hva Justis- og beredskapsdepartementet vil gjøre med denne saken. Ifølge departementet er saken under behandling.

– Når det er snakk om innstramminger handler departementet med en gang, men når det er snakk om integreringstiltak tar det alltid lang tid å få gjennomført endringer, sier en oppgitt Khan.

Les også: Slik er asylbarnas egne historier

Mer fra Dagsavisen