– Uunngåelig med økt skatt

Unge Høyre-leder Sandra Bruflot mener at dersom ikke dagens utgiftsnivå senkes, må skattene økes. – Det burde være mulig med en velferdsstat uten skatteøkninger, men ikke hvis man skal bruke penger som denne regjeringen gjør i fremtiden, sier hun.

 

– Jeg tror det er viktig at vi sier: «Hei, dette går ikke, vi kan ikke fortsette som i dag. Alle gode intensjoner kan ikke gjøres om til dyre løfter».

Det sier Unge Høyre-leder Sandra Bruflot til Dagsavisen.

Kanskje er hun en av morgendagens politiske ledere som skal se velgerne i øynene den dagen det ikke lenger er mulig å finansiere politiske løfter, for ikke å snakke om alle velferdstjenestene, uten å ta penger fra en annen post på statsbudsjettet.

Civita-leder Kristin Clemet var i forrige uke ute i Dagsavisen og kritiserte veksten i de offentlige utgiftene under den sittende regjeringen.

Den kritikken sa professor i økonomisk historie, Einar Lie, seg enig i overfor Dagsavisen mandag:

– Det har vært høy pengebruk – høyere enn man kunne forvente ut fra konjunktursituasjonen. Og det har heller ikke vært klare prioriteringer.

LES OGSÅ: – Man har ingen løsninger som ikke er politisk kostbare. Jeg tror at den høye utgiftsveksten over offentlige budsjetter trekker i retning av økt skatt og økte egenandeler

– Behovet vil melde seg

Lie sa samtidig til Dagsavisen, og SSB-forsker Thomas von Brasch stemte i, at vi kan stå overfor en situasjon noen stortingsperioder fram i tid der økt skatt og økt egenandel på tjenester er nødvendig dersom velferdstilbudet skal opprettholdes på samme nivå som i dag.

Overfor Dagsavisen er Unge Høyre-leder Bruflot klar: I nær fremtid kan det blir nødvendig for Høyre å se bort fra ideologisk styrt motstand mot økt skatt.

– Jeg tror det er uunngåelig at vi får en kombinasjon av økt skatt og økte egenandeler. Da tror jeg at vi framover må vektlegge at staten skal være mest for dem som trenger det, og ikke litt for alle. Innsatsen må vris i retning av dem som trenger den mest. Så ja, jeg tror det blir økt skatt og egenandeler, og ikke like rause velferdsordninger som i dag, sier Bruflot, samtidig som hun tydelig understreker:

– Så er det ikke sånn at jeg ønsker meg økte skatter. Men jeg tror behovet for det vil melde seg.

LES OGSÅ: Regjeringen slår selv fast at veksten i oljepengebruken ikke kan fortsette. På tross av det har de blå gitt fagre valgløfter og forpliktet seg til kostbar politikk

Mange utgifter er låst

Hun forklarer det slik:

– Norske politikere har vært bortskjemte i mange år med høye oljeinntekter. Det har gitt dem masse penger, ekspanderende budsjetter helt uavhengig av fargen på regjeringen, og muligheten til å bruke mye penger på gode formål uten å måtte prioritere så hardt.

Siden den borgerlige regjeringen tiltrådte i 2013, har utgiftene til offentlig forvaltning økt, og det har vært rundhåndet bruk av oljepenger. Uten politiske grep og reformer vil staten fra 2030 måtte kutte fem milliarder kroner årlig på grunn av økte utgifter særlig til pensjoner og helsesektoren.

En stor del av disse fremtidige utgiftene kommer man ikke utenom.

– Veldig mye av statsbudsjettet er låst til utgifter til helse, trygd og pensjoner – utgifter som mer eller mindre er faste. Men likevel er norske politikere bortskjemte, og en stadig større andel av befolkningen er også vant til at staten har sykt mye penger som kan brukes til alt, sier Bruflot.

LES OGSÅ: SSB-forsker: Vi kan stå overfor økte skatter og reduserte velferdstjenester

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Må synke inn hos folk

I Perspektivmeldingen som regjeringen la fram i 2017, listes det opp fire såkalte handlingsalternativer som kan bidra til å bringe inntekter og utgifter i bedre balanse. Men av punktene om økt sysselsetting, effektivisering i offentlig forvaltning, økt skatt, og økt privat medfinansiering, er regjeringens primære politikk å satse på en kombinasjon av de to første. Økt skatt og økte egenandeler for folk flest er ikke en borgerlig regjerings foretrukne virkemidler.

Men det er her Bruflot mener at høyresiden på et tidspunkt ikke lenger er i posisjon til nødvendigvis å velge fra den ideologisk øverste hyllen.

– Jeg tror nok det blir forskjeller i den økonomiske politikken ut fra hvem som styrer, men jeg tror ikke det er mulig med et enten/eller. Jeg tror ikke vi kommer unna økt skatt, og jeg tror ikke Ap kommer unna våre foretrukne løsninger, sier hun, og fortsetter:

– Vi må ha en realistisk tilnærming til løsningene, hvert fall. Det ikke er mulig å fortsette som nå, det er det viktig å være klar på. Så får vi ta debatten om skattenivå, om egenandeler, om hvilke velferdstjenester som må justeres – eksempelvis ved at de ikke lenger er universelle, men vridd mot dem som trenger tjenestene mest.

Og samtidig som hun berømmer statsminister og Høyre-leder Erna Solberg for å være tydelig på at vi er på vei inn i trangere tider med mindre handlingsrom i økonomien, er Unge Høyre skuffet over at det ikke gjøres mer.

– De forsøker hvert fall å danne et bilde av at vi ikke kan fortsette som før. Og det er bra, for om dette ikke synker inn hos folk så blir det vanskelig, sier Unge Høyre-lederen.

LES OGSÅ: Regjeringen åpner i den nye plattformen for å bruke 19 milliarder oljekroner utenfor vanlige budsjetter