Innenriks

Utfordringer i kø for nye ordførere

Når jubelrusen har lagt seg etter valgseieren, må landets nye ordførere brette opp ermene. Her er problemsakene som venter dem.

– Ordførerne går en spennende hverdag i møte, men økonomien er stram og det er utfordringer i vente. Det første ordførerne nå vil gå løs på, er politisk behandling av budsjettet for 2016, og handlingsprogrammet for 2017–2019. For mange blir det krevende, da behovene i kommunen er større enn de tilgjengelige midlene, sier direktør for interessepolitikk i KS, Helge Eide.

For dem som i dag våkner opp med velgernes tillit i ryggen, er det bare å henge i stroppen. Landets kommuner står overfor store utfordringer de neste fire årene. La oss begynne med økonomien:

Skattesvikt

Som følge av fallende oljepriser, har skatteinngangen i norske kommuner sviktet. I 2014 fikk norske kommuner og fylkeskommuner inn 2,7 milliarder kroner mindre i skatt enn de hadde budsjettert med. Kommunene ble ikke kompensert av staten. I 2015 er bildet mindre dramatisk: Skattesvikten ser ut til å ligge mellom 1,5 og 1,7 milliarder kroner, og i revidert nasjonalbudsjett ga regjeringen en kompensasjon på 1,2 milliarder kroner. Problemet for kommunene er imidlertid det at siden 2014-budsjettene ikke gikk rundt, får det konsekvenser for budsjettene for 2015 og 2016.

Flere kommuner kan dermed risikere å miste så mye som 100 millioner kroner i skatteinntekter som følge av regjeringens forslag om å redusere muligheten for å innføre eiendomsskatt på verk og bruk.

Eiendomsskatt

Mindre penger i kommunekassa kan utløse diskusjon om eiendomsskatt. KS' budsjettundersøkelse for 2015 viser at et flertall av norske kommuner har måttet heve brukerbetalingen og kommunale gebyrer. Men dette til tross, så viser undersøkelsen at mange rådmenn også legger opp kutt i tjenestetilbudet til kommunens innbyggere.

Allerede 355 kommuner har innført eiendomsskatt i en eller annen form.

Følg oss på Twitter og Facebook!

Selskapsskatt

Regjeringen legger opp til at selskapsskatten skal bli kommunal fra 2017. Det vil si at 1 prosentpoeng av skatten private selskap betaler til staten, skal gå rett til kommunene. Regjeringens utregninger for 2015 viser at kun 40 kommuner tjener på forslaget. De 388 andre taper inntekter.

Kommunereform

Innen våren 2016 må kommunene ha fattet bindende vedtak om sammenslåing. Dette blir den viktigste beslutningen i perioden, og det skjer ikke uten bråk. 110 ordførere og én fylkesordfører har f.eks. underskrevet et opprop som tar kraftig avstand fra kommunereformen. I 2017 skal regjeringen legge fram forslaget for sammenslåinger, og kommuner som ikke vil slå seg sammen, risikerer å bli tvangssammenslått.

LES OGSÅ: Høyrevinden har snudd

Bosetting av flyktninger

Det ligger et stort press på kommunene om bosetning. IMDI har anmodet kommunene til å bosette 50.000 flyktninger mellom 2016-2019, men hittil har kommunene kun sagt ja til å bosette 10.000. Pr. juli i år sto 5.364 flyktninger i kø for å bli bosatt.

Søndagsåpent

Det er fortsatt uavklart hvilken modell regjeringen velger, men Venstre har foreslått at det skal være opp til kommunene: De som definerer seg som turiststeder, kan avgjøre om de vil ha søndagshandel. KrF har uttalt at dette er deres viktigste sak i valget, og at de vil bruke «alle politiske virkemidler», både lokalt og nasjonalt, for å bevare søndagen som hviledag.

Politireform

Reformen er vedtatt, men nå starter dragkampen om hvem som skal få beholde sine lensmannskontorer. Politidirektoratet har foreslått å legge ned 144 av 354 kontorer. Kommunene får klagerett, men det er POD som har den endelige avgjørelsen.

– Ta selvstendige valg

Parlamentarisk leder i Senterpartiet, Marit Arnstad, har følgende råd til ferske ordførere:

– Regjeringa har sett sitt snitt til å bruke tida i regjeringskontorene på å sentralisere så mye som mulig. Debatten om arbeidsplasser og struktur blir vanskelig for distriktsordførerne, men ikke ha skjebnetro. Ta selvstendige valg og ha is i magen, sier Arnstad.

Lover gode økonomiske rammer

Kommunalminister Jan Tore Sanner sier de ferske ordførerne står overfor spennende oppgaver:

– Kommunereformen er nå inne i en viktig fase. De forrige kommunestyrene har diskutert og jobbet fram grunnlag for en av de viktigste beslutningene politikerne skal ta i denne perioden. Dette handler om hvordan man ruster kommunene for framtida, slik at alle innbyggerne får gode tjenester, samt at det både sikrer god og helhetlig planlegging og styrker lokaldemokratiet, skriver Sanner i en e-post til Dagsavisen.

– Ordførere som tar politisk lederskap og tenker framover for å sikre en god utvikling for sine innbyggere skal vite at de har bred støtte i Stortinget, skriver han videre.

Sanner kommer også med en lovnad – eller kanskje noen trøstende ord – om kommunebudsjettet for 2016:

– De økonomiske rammene for kommunesektoren som regjeringen foreslår i 2016 vil legge til rette for flere og bedre tjenester i kommunene. Samtidig vil lokalpolitikerne måtte gjøre prioriteringer mellom ulike gode formål når de skal vedta sine budsjetter. Slik har det alltid vært, og slik vil det være også framover, sier Sanner.

Mer fra Dagsavisen