Innenriks

Utelukker ikke skarpe oppdrag

Hvis vi angripes må vi kunne beskytte oss selv og andre, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H).

Dagsavisen møter forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) uka etter det ble klart at norske soldater skal trene og gi operativ støtte til syriske opprørsstyrker også i Syria. Søreide står støtt på beslutningen, men er åpen på at det ikke er et ufarlig oppdrag.

– Det er klart det alltid er risiko i denne typen operasjoner. Vi kan aldri fjerne all risiko helt, men vi kan prøve å gjøre den så liten som mulig. Det er derfor vi også sender spesialstyrker som har lang erfaring med denne typen oppdrag. De er godt trent og godt utrustet for oppdraget, sier statsråden til Dagsavisen.

– Er det kun trening eller kan norske styrker også komme i skarpe situasjoner?

– Hvis vi angripes må vi også, som i alle operasjoner vi deltar i, kunne forsvare oss og beskytte oss selv og andre. Men hele operasjonskonseptet handler om at det er de vi trener opp, som skal stå i fremste linje. Det er ganske likt det vi gjør i Afghanistan, hvor vi har en mer tilbaketrukket rolle med mindre vi blir angrepet. Det å gi operativ støtte handler om hele spekteret fra planlegging til at vi kan komme i en skarp situasjon der vi angripes og må kunne forsvare oss, sier statsråden.

Les også: Stortinget gir grønt lys for norsk nærvær i Syria

Avviser manglende debatt

Statsråden valgte å innkalle den utvidede utenriks- og forsvarskomiteen dager etter Stortinget hadde tatt sommerferie. Her behandlet partiene Syria-bidraget bak lukkede dører. Det skjedde bare uker etter at Godal-utvalget, som har gjennomgått Norges innsats i Afghanistan, anbefalte forsvarsministeren mer åpenhet og offentlig debatt om norske utenlandsbidrag.

Godal-utvalget kritiserte ordningen med lukkede orienteringer for den utvidede utenriks- og forsvarskomitéen. Til Dagsavisen har flere av utvalgsmedlemmene uttrykt skuffelse over at konklusjonen ikke ble lyttet til i forbindelse med at Stortinget ga grønt lys til norske styrker i Syria. Flere av dem spurte seg hva som er vitsen med å gjøre et så grundig arbeid, når rådene de gir ikke blir fulgt.

Søreide understreker at det er regjeringen som tar beslutningen, men at Stortinget konsulteres. Hun kjenner seg heller ikke igjen i kritikken om en rask, lukket prosess.

– Vi hadde jo en veldig åpen debatt rundt dette 2. mai da vi besluttet å sende forsterket bidrag til Jordan. Vi skal fortsatt operere med base i Jordan, men også kunne bevege oss inn på syrisk territorium. Det var vi veldig åpne på, sier forsvarsministeren.

Når dette skulle skje, var avhengig av fremdriften i operasjonen og tidspunktet har kommet fortere enn Norge og koalisjonen regnet med, forklarer hun.

– Fordi operasjonen går bedre og raskere enn forventet ville vi heller gå til Stortinget med en gang vi fikk denne informasjonen, sier statsråden.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Lokal forankring

Lederen for regjeringens støtteparti Venstre synes ikke forsvarsministeren har noe godt svar på når vi skal ut av Syria igjen. Til Klassekampen kaller hun det hele naivt.

Uklart og uoversiktlig er ord som går igjen blant faglige og politiske kritikere.

Et spørsmål er hvem de syriske opprørene norske spesialstyrker skal trene, egentlig er?

– Vi skal trene syriske sunnimuslimske grupperinger, sier forsvarsministeren.

– Hvilke type grupperinger da?

– Jeg vil ikke gå i detalj på det fordi det har med operasjonssikkerheten å gjøre, med tanke på hvor vi skal være og så videre. Men hele poenget er at de skal ha lokal forankring. Det er viktig for oss. Når jeg sier grupperinger så er det også fordi koalisjonen totalt sett trener opp ulike grupperinger, ulike steder.

Les også: Refser Syria-avgjørelse

Dialog med Russland

Midtøsten-forsker Cecilie Hellestveit ved International Law and Policy Institute (ILPI), har vært en av de skarpeste kritikerne av Syria-bidraget.

– Dette betyr at Assads styrker i Syria, og Russland har folkerettslig hjemmel til å angripe norske soldater, sa hun til Dagsavisen i forrige uke.

Søreide på sin side advarer mot å skape et bilde av at Norge nærmest er i konflikt med Russland – i Syria.

– Det er en slutning det ikke nytter å trekke, for å si det forsiktig. Vi har fortsatt ikke sendt soldatene våre. Det skjer når alt det juridiske og praktiske er på plass. Vi er selvfølgelig opptatt av at når vi er på plass i koalisjonens ulike hovedkvarter, skal vi ha en god og avklart diskusjon om hvem som opererer hvor. Og mandatet vårt er å bekjempe ISIL. Ikke noe annet. De russiske styrkene støtter i stor grad Assad. Det er to forskjellige ting. Derfor er vi også opptatt av operasjonsområder og en god diskusjon om hvor vi opererer. Vi er opptatt av at den dialogen mellom koalisjonen og Russland er god.

Les også: – Vet ikke hvem vi støtter

Det har blitt stilt spørsmål ved hva slags intensjoner Russland har i Syria. Søreide mener russerne har konsentrert seg om å støtte regimet.

– Selv om Russland også sier at de jobber for å bekjempe ISIL, har de ikke rettet så mye av aktiviteten sin den veien, men har særlig rettet den mot å støtte regimet.

– Tror du den aktiviteten Norge skal i gang med på noen måte påvirker Norges forhold til Russland?

– Det er ikke min opplevelse, nei. Husk på at vi er i en koalisjon som ett av 63 land, sier Søreide.

Les også: Øker innsatsen i kampen mot IS

Mer fra Dagsavisen