I Ammerudkollen barnehage i Oslo har de ansatt flere idrettspedagoger for å oppmuntre og stimulere barnas utelek fra tidlig alder.

Utelek gir barna skolegevinst

Jo mer utetid barnehagebarna har, desto flinkere er de til å konsentrere seg når de begynner på skolen.

 

Det er ett av flere funn i en ny stor norsk studie gjort blant 565 barnehagebarn fra 28 barnehager i de to norske kommunene Lunner og Gran.

– Våre funn støtter oppfatningen mange foreldre og lærere har, nemlig at det å være mye utendørs i barnehagen forebygger urolighet hos barna både på kort og lengre sikt. I tillegg ser vi at det stimulerer barnas konsentrasjonsevne – men ikke bare ved skolestart. Faktisk er det slik barn som har vært mye ute konsentrerer seg bedre også etter de har fullført første klasse, sier doktorgradsstipendiat Vidar Ulset.

Det er psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo (UiO) som står bak forskningsprosjektet der barna, som er født mellom 2000-2005, er fulgt over en fireårsperiode. Prosjektet startet i 2006, og pågår fortsatt. Tre UiO-forskere samarbeider tett med to forskere fra University of Montreal og University of Quebec i Canada. Nylig ble resultatene fra forskningen deres publisert i det internasjonalt velrenommerte tidsskriftet «Journal of Environmental Psychology».

Den viser betydelig gevinst av tidlig utelek for barn.

Debatt: Barn lærer gjennom lek (Torbjørn Røe Isaksen)

Stort gap

– Det ser ut til at det å være mye utendørs i barnehagen kan gi mental kapital som barna tar med seg inn i skolegangen og som kan gi dem en ekstra god start der, sier Ulset til Dagsavisen.

Dette er noen av forskernes mest sentrale funn:

* Barn med flere timers utelek i barnehagen var mer konsentrerte, mindre hyperaktive, flinkere til å dele og å være en god venn, enn andre barn.

* Når forskerne fulgte barna over tid fant de at effekten av mye utetid tidlig i barnehagen holdt seg helt til barna begynte i andre klasse på barneskolen. Noe som er et helt nytt funn også internasjonalt.

* Barn som ved fire års alder kun hadde tre timer utelek per dag, hadde tre ganger så høy skår for hyperaktivitet og uoppmerksomhet ved fem og seks års alder, som de barna som hadde vært ute sju timer per dag som fireåringer.

– Dette viser at det er viktig for barn å være mye ute i tidlig barndom, og at barnehagen er en viktig arena for nettopp det. Det ser også ut til at mye utelek forebygger senere helseproblemer. Småbarnsperioden er en tid hvor barna er i rask utvikling. Vi kan nesten si det er et slags «tidsvindu» hvor de er spesielt mottakelige for påvirkning fra miljøet rundt dem, forklarer forsker Vidar Ulset.

Forskerne fant også noe annet interessant. Da barna var tre år gamle var det ingen forskjell i hvor godt de gjorde det i en konsentrasjonstest for måling av arbeidshukommelse og oppmerksomhet, avhengig av utetid. Det var heller ingen forskjell i hvor mye hyperaktivitet ansatte rapporterte om.

Over tid kom en forbløffende forskjell til syne:

Fra barna var tre til de ble seks år gamle oppsto et betydelig gap mellom barna med mye og lite utetid.

– Forskjellen på de to barnegruppene økte år for år. Barn med mye utetid testet bedre både på arbeidshukommelse og oppmerksomhet. De var dessuten flinkere til å sitte stille, høre på læreren og rette oppmerksomheten dit de skulle, sier UiO-forsker Vidar Ulset.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Tankekors

Han mener funnet delvis bryter med en rådende oppfatning:

– Mange har lurt på om barn som er ekstremt mye ute i barnehagealder får større problemer med å sitte stille når de begynner på skolen. Vi finner tvert imot at det kan gjøre dem mer forberedt til skolestart. På mange måter kan utelek fungere som en slags vaksine mot konsentrasjonsvansker, uoppmerksomhet og hyperaktivitet senere i livet, sier Ulset, som kaster en brannfakkel inn i debatten om barnehagens innhold og spørsmålet om fysisk aktivitet i skolen:

– Dette bør være et stort tankekors for dem som tror at veien til skolesuksess og gode elevresultater ligger i tidlig øving, drilling og testing, fremholder psykolog og forsker Vidar Ulset.

Han mener det faktum at barn i dag begynner på skolen som 5-åringer, gjør at forholdene må legges mye bedre til rette for at de skal få bevege seg fritt ute i naturen. Ulset viser også til at det finnes mye forskning som viser at barn kan lære like godt, om ikke bedre, utendørs.

– For mange barn, og kanskje særlig gutter og jenter med høyt aktivitetsbehov, er det altfor tidlig å forvente at de skal sitte så mye stille og konsentrere seg om tavleundervisning de første skoleårene, fastslår forsker Vidar Ulset.

Les også: Pedagoger og fagfolk slår alarm: – Barna får for lite tid til lek

Utetid mot ADHD

Han mener de «urolige» barna fort kan bli oppfattet som vanskelige av lærere og andre.

– Dette kan igjen føre til at det oppstår et negativt samspill med lærere og medelever, noe som i verste fall skader barnets mestringsfølelse og videre skolegang, understreker han.

Ifølge Ulset er utemiljøet en unik arena for å stimulere disse barna på en måte som bedrer læring og forebygger rastløshet og hyperaktivitet. Han forteller dessuten at det i det siste har kommet forskning fra USA som viser at lyspåvirkning og søvn er en del av problematikken rundt ADHD, og at fremtidig ADHD-forskning derfor bør undersøke om utetid og lyspåvirkning kan hjelpe barn med denne diagnosen.

– Det er også snakk om å sammenligne effekten av utetid med ADHD-medisin som stadig flere urolige barn blir satt på. Det å løpe rundt ute i skogen er så vidt vi vet fritt for bivirkninger i motsetning til de fleste ADHD-preparater, fremholder Vidar Ulset.

Han forteller at forskerne nå er i startgropa med å se på hvordan det har gått med de 565 norske barnehagebarna som i dag er mellom 12 og 17 år.

– Vi skal blant annet se på hvordan de gjør det på nasjonale prøver ti år etter og hvordan de selv rapporterer om egen oppmerksomhet i dag. Hensikten er å undersøke om utetid kan påvirke konsentrasjon og læring på lang sikt. Dernest skal vi undersøke i hvilken grad dagslys kan påvirke hyperaktivitet og oppmerksomhet hos 44 barn i samarbeid med australske forskere, sier Vidar Ulset, doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo.

Les også: Ga barnehagen siste ordet

 

Om undersøkelsen

* Forskningsprosjektet «Time spent outdoors during preschool: Links with children’s cognitive and behavioral development» har fulgt 565 barn i barnehage og skole fra de var 1–6 år da prosjektet startet, til de var mellom 5–10 år da prosjektet ble avsluttet fire år senere.

* Lærere, barnehagestyrere og foreldre har hvert år mens prosjektet pågikk, besvart spørsmål om barnas atferd, konsentrasjonsevne og grad av overaktivitet. Foreldrene har også blitt spurt om en rekke andre forhold som potensielt kunne ha forklart funnene, eksempelvis sosioøkonomisk status.

* Også barnets kjønn og barnehagekvalitet er hensyntatt. Blant annet ved å se på antall voksne per barn, stabilitet i personalet, ansattes utdanningsnivå, størrelsen på barnegruppa samt barnehagestyrerens pedagogiske filosofi. Barna er også testet individuelt gjennom en konsentrasjonstest med tallhukommelse som mål på arbeidshukommelse og oppmerksomhet.

* Dataene fra prosjektet er også brukt til å belyse sammenhengen mellom utelek og barnas sosiale atferd i en hovedoppgave ved UiO.

* Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd.

Kilde: UiO