Ut mot «best før»-dato

I flere år har han irritert seg grønn over hvor mye mat som kastes. På nettsidene til Matvett er det dokumentert at matsløsingen tilsvarer 18 milliarder kroner årlig. Og sløsingen fordeler seg på både handelsnæringen, restauranter og hoteller, institusjoner og vanlige forbrukere. I mai påla Frankrike de store matvarekjedene å sørge for at usolgte matvarer ender opp som mat for mennesker eller dyr.

Hver franskmann kaster mellom 20 og 30 kilo mat i året, og den franske regjeringen har tatt mål av seg til å halvere mengden mat som kastes innen 2025. I Norge kastet vi i fjor 46,3 kilo matvarer hver i snitt.

LES OGSÅ: Maten vi ikke spiser

Nei til «best før»

– Holdningen og atferden til folk flest må endres. Men matindustrien har hovedansvaret. Når de bruker «best før»-merking av matvarer, så tror mange at maten ikke kan spises etter denne datoen. Det er helt feil.

«Best før» er ganske uinteressant informasjon, sier Falck og serverer en matrett bestående av biffstrimler, chili, tomat og mais, tilberedt av kjøtt som har oversteget «best før»-dato med ni dager.

Falck garanterer for at maten er utmerket, og de som blir servert, er enige med kokken.

Øyvind Falck mener matgigantene fokuserer ensidig på billigere mat, ikke på kvalitet. Samtidig mener han at de store matvarekjedene tjener på at folk kjøper for mye mat og dermed kaster det overskytende.

Følg oss på Twitter og Facebook!

Et krafttak

Kommunikasjonssjef Anne Marie Schrøder i Matvett forteller at NHO Mat og Drikke sammen med flere andre bransjeforeninger tok initiativet til prosjektet «ForMat» i 2010. Intensjonen var å bevisstgjøre alle ledd i næringskjeden til å unngå matsløsing. Konkret mål var å redusere svinnet med 25 prosent innen utgangen av 2015. Selv om 25-prosentmålet er langt unna, betegnes prosjektet «ForMat» som vellykket.

– Det tar tid å få på plass gode registreringsverktøy for industri, handel og forbrukere. Men nå har fem departement og alle øvrige viktige aktører i matvarebransjen signert en intensjonsavtale. Målet er å styrke samarbeidet mellom myndighetene og aktørene for ytterligere å redusere matsvinn. Aktører i hele matkjeden deltar i samarbeidet, forteller Schrøder.

Østfoldforskning bistår Matvett med forskning på matvaner blant forbrukere, industri og handel.

– Flere er blitt bevisste på kast av mat. I 2011 var det 34 prosent av befolkningen som oppga at de kastet mat kun på grunn av at «best før»-datoen var overskredet. Nå er dette sunket til 23 prosent, sier seniorforsker Ole Jørgen Hanssen.

LES OGSÅ: Plastemballasje mer miljøvennlig enn matavfall