Ski

Ut av vante spor

SKI: De fleste nordmenn holder seg i skisporet, selv om skøyting er en raskere måte å komme seg fram på.

- Skøyting er dans på ski. I klassisk stil er du bundet til et spor, i skøyting kan du sette ned skiene der du vil, og leke deg framover. Skøyting er fart og frihet, sier Siri Halle entusiastisk.

Hun er tidligere juniorverdensmester og norgesmester på ski, driver skiskolen Learn2Ski og er aktuell med boka «Lær skøyting».

Selv velger hun ofte skøyteskiene framfor de klassiske, særlig hvis det er dårlige smøreforhold.

- En stor fordel med skøyteski er at man slipper å tenke på festet, her er det bare gliden som er viktig. Og når det er vanskelige smøreforhold, er til gjengjeld gliden gjerne god, tipser Halle.

Tradisjonelle skigåere

Skøyting fikk sitt gjennombrudd på 80-tallet, og de fleste har sett hvordan langrennseliten tilbakelegger en distanse langt raskere med skøyteski på beina. Likevel holder de fleste nordmenn seg til sine klassiske skipar.

- Jeg tror det handler om at folk liker å gjøre det de behersker. De fleste lærte seg klassisk da de var små, og vegrer seg for å prøve noe nytt, sier Halle.

Noen har dessuten den oppfatningen at skøyting er veldig slitsomt.

- Når folk prøver seg på skøyting, bruker de gjerne teknikken enkeltdans, som egner seg best i nedoverbakke. Da blir det tungt når de prøver seg på oppoverbakkene med samme teknikk, sier Halle.

Generelt bruker man mindre krefter på å komme seg fra A til Å med skøyteski.

- Mange tror at skøyting bare er for korte turer og harde økter, men jeg kan gå en rolig femtimers tur med skøyteski, påpeker Halle.

Litt startvansker må imidlertid påregnes.

- Musklene trenger fem-seks turer på å venne seg til skøytingen, så det vil nok uansett føles litt tungt i starten.

Økt skøyteinteresse

Selv om klassisk er nordmenns foretrukne stil, tror Halle skøytingen er i ferd med å få et oppsving.

- I fjor var det bare 10 prosent av kursdeltakerne våre som valgte skøytekurs. I år har andelen steget til 20 prosent. Når noen begynner med noe, henger andre seg på, og ballen begynner å rulle, sier hun.

Også hos Skiforeningen merker de en økning i skøyteinteressen.

- Vi har fortsatt en stor overvekt av deltakere på klassiskkurs, men har merket en forsiktig økning i interessen for skøyting. De som melder seg på skøytekursene, er imidlertid allerede stødige i klassisk, sier aktivitetssjef i Skiforeningen, Håkon Dahl.

Nyttig ekstrautstyr

Vil du gjøre noen små forsøk på skøyting, er det bare å fjerne all smurning under de skiene du har, og sette i gang. Skal du virkelig få følelsen av skøytingens gleder, anbefaler Halle skøyteski.

- Ski beregnet på klassisk har et helt annet spenn enn skøyteski. Skal du skaffe deg noe utstyr til skøyting, ville jeg prioritert skiene. Det neste jeg ville tenkt på, er skoene. Mange har allerede såkalte kombistøvler som gir støtte til anklene, men har du lave sko, bør du nok skaffe deg skøytestøvler, sier hun.

Skøytestavene skal være 10 cm lenger enn de du vanligvis bruker.

- Kanskje kan du låne et par av ektefellen? Hvis ikke kan du kjøpe deg et billig par, sier hun.

Så er det bare å starte treningen utenfor sporet.

- Men start helst i lett terreng, råder Halle. (NTB)

Skøyte­teknikker

Enkeldans brukes i lett terreng og i stor fart. I enkeldans brukes stavene i skyvet på annethvert fraspark.

Dobbeldans brukes i likhet med enkeldans i lettere terreng, men også i slake, lengre bakker og korte, bratte motbakker hvis farten er god. I dobbeldans tas ett stavtak for hvert skyv med beina.

Padling brukes i krevende motbakker. I padling holder man den ene staven høyere enn den andre (kalt hengarmen). Man setter stavene i snøen samtidig med at man setter skien i snøen på samme side som hengarmen.

Kilder: Boka «Lær skøyting» av Siri Halle, Olympiatoppen, Wikipedia

Mer fra Dagsavisen